Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

keiser

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt keisari, gjennom lavtysk; fra latin Caesar

Betydning og bruk

tittel på statsoverhodet i enkelte land, ansett som høyere enn konge
Eksempel
  • den japanske keiseren;
  • Vilhelm 2. var tysk keiser og konge av Preussen

Faste uttrykk

  • keiserens nye klær
    (etter eventyr av H.C. Andersen) bløff, humbug

keiserens nye klær

Betydning og bruk

bløff, humbug (etter eventyr av H.C. Andersen);
Sjå: keiser

soldatkeiser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om romerske forhold: keiser utropt av soldatene

keiserkrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. krone til en keiser
  2. hageplante i liljefamilien;
    Fritillaria imperialis

kanossagang

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Canossa, festningen som keiser Henrik 4. dro til i 1077 for å gjøre bot til paven

Betydning og bruk

Eksempel
  • kanossagang

imperator

substantiv hankjønn

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer; imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk

keiserdømme

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. rike som en keiser rår over

rastafari

substantiv hankjønn

Opphav

av Ras Tafari, opprinnelig navn på Haile Selassie, keiser av Etiopia 1930–1974

Betydning og bruk

religiøs bevegelse på Jamaica som dyrker Haile Selassie som en messias (2), og som er knyttet til musikkformen reggae

keiserverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rang som keiser

utgå

verb

Betydning og bruk

  1. ikke være med, falle ut
    Eksempel
    • siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
  2. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • utgåtte skoutslitte
  3. særlig i perfektum partisipp: gå ut, komme fra
    Eksempel
    • være utgått fra arbeiderbevegelsen;
    • det utgikk et bud fra keiser AugustusLuk 2,1, gammel oversettelse

Faste uttrykk

  • utgått vare
    vare som ikke lenger produseres eller er i handelen

Nynorskordboka 1 oppslagsord

Kristus

eigennamn

Opphav

frå gresk Khristos ‘ den salva’

Tyding og bruk

i kristen tru: tittel på Jesus (1)
Døme
  • trua på Jesus Kristus;
  • tida etter Kristi fødsel;
  • Kristi atterkome

Faste uttrykk

  • etter Kristus
    etter Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    etter vår tidsrekning;
    forkorta e.Kr.
    • keiser Augustus døde i år 14 etter Kristus
  • før Kristus
    før Kristi fødsel (tradisjonelt sett som år 1);
    før vår tidsrekning;
    forkorta f.Kr.
    • Roma vart grunnlagd år 753 før Kristus