Artikkelside

Bokmålsordboka

imperator

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en imperatorimperatorenimperatorerimperatorene

Uttale

imperaˊtor, i flertall imperaˊtorer; imperatoˊrer

Opphav

fra latin , av imperare ‘befale, byde’

Betydning og bruk