Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
96 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Betydning og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

  • tømme kalken
    i bibelspråk: ta på seg lidelse
Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrent kalkstein’

Betydning og bruk

steinslag som inneholder kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

verb

Opphav

norrønt kalka

Betydning og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Eksempel
    • sur jord må kalkes
  2. smøre kalk på
    Eksempel
    • kalke muren

Faste uttrykk

  • kalket grav
    (etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside

ulesket, uleska

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er lesket
Eksempel
  • ulesket kalk
Artikkelside

skjelett

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gresk skeleton (soma) ‘uttørket (kropp)'

Betydning og bruk

  1. system av knokler hos virveldyr som støtter kroppen, gir den form og beskytter de indre organene;
    Eksempel
    • trening er bra for skjelettet;
    • de fant et skjelett av en fugl
  2. ytre beskyttende lag av horn, kalk eller kitin hos virvelløse dyr
  3. bærende konstruksjon noe er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Eksempel
    • skjelettet til hytta er klart
  4. grunnelement eller skjema som en framstilling eller lignende er bygd på;
    Eksempel
    • skjelettet til rapporten er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noe ubehagelig, for eksempel umoralsk eller kriminelt, fra fortiden som en vil holde skjult
    • presidenten hadde flere skjeletter i skapet;
    • vi har alle et skjelett eller to i skapet
Artikkelside

kalkhvit

adjektiv

Betydning og bruk

Artikkelside

sinter

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; sammenheng med sinder

Betydning og bruk

avsetning av kalk eller kiselsyre utfelt av (rennende) vann
Artikkelside

tuff

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fransk og italiensk; av latin tofus

Betydning og bruk

  1. porøs bergart av avleiret vulkansk aske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt av vann
Artikkelside

tømme kalken

Betydning og bruk

i bibelspråk: ta på seg lidelse;
Se: kalk
Artikkelside

lesket kalk

Betydning og bruk

kalsiumoksid som er behandlet med vann;
Se: kalk
Artikkelside

Nynorskordboka 50 oppslagsord

kalk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalkr, gjennom gammalengelsk og lågtysk, frå latin calix; av gresk kylix ‘beger, pokal’

Tyding og bruk

beger (1) til altervin;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalk 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin calx; av gresk khalix ‘småstein, ubrend kalkstein’

Tyding og bruk

steinslag som inneheld kalsium;

Faste uttrykk

Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside

fyllekalk

substantiv hankjønn

Opphav

av fylle (2

Tyding og bruk

  1. kalk (2 til fyll mellom mursteinar
  2. i overført tyding: noko som berre er med for å fylle ut eller gje større omfang
    Døme
    • talen inneheldt mykje fyllekalk
Artikkelside

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    1. i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    2. bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    1. fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    2. sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    3. uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg
    1. skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    2. røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
Artikkelside

uleska

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er leska
Døme
  • uleska kalk
Artikkelside

sinter

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med sinder

Tyding og bruk

avleiring av kalk eller kiselsyre utfelt av (rennande) vatn
Artikkelside

tuff 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin tofus

Tyding og bruk

  1. porøs bergart av avsett vulkansk oske
  2. porøs avleiring av kalk og kisel utfelt frå vatn
Artikkelside

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet
Artikkelside

leske

leska

verb

Opphav

av lågtysk leschen ‘sløkkje’

Tyding og bruk

  1. helle vatn over (brend kalk)
  2. sløkkje tørsten;
    Døme
    • leske seg med kald drikke;
    • leske strupen

Faste uttrykk

Artikkelside