Bokmålsordboka
kalke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalke | kalker | kalka | har kalka | kalk! |
| kalket | har kalket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalka + substantiv | kalka + substantiv | den/det kalka + substantiv | kalka + substantiv | kalkende |
| kalket + substantiv | kalket + substantiv | den/det kalkede + substantiv | kalkede + substantiv | |
| den/det kalkete + substantiv | kalkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kalkaBetydning og bruk
- tilføre kalk (2
Eksempel
- sur jord må kalkes
- smøre kalk på
Eksempel
- kalke muren
Faste uttrykk
- kalket grav(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig