Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

juble

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og middelalderlatin jubilare, fra latin jubilum ‘rop, huiing fra gjeterne’; jamfør jubel

Betydning og bruk

rope og synge av glede
Eksempel
  • spillerne jublet over seieren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • bli møtt av en jublende folkemengde
  • brukt som adverb
    • være jublende glad

sky 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ský

Betydning og bruk

  1. tett samling av vanndråper eller iskrystaller i atmosfæren
    Eksempel
    • tunge skyer samlet seg ute i horisonten;
    • de flyr inn i skyene
  2. tett samling av røyk, støv eller lignende
    Eksempel
    • skyer av sand og støv;
    • en sky av mygg
  3. brus av hår eller lignende
    Eksempel
    • håret stod i en sky om ansiktet
  4. i IT: samling av datatjenester der store mengder data kan lagres og nås via internett
    Eksempel
    • lagre i skya

Faste uttrykk

  • heve til skyene
    rose sterkt
  • i skyene
    svært lykkelig
    • han var høyt oppe i skyene;
    • de var helt i skyene etter seieren
  • i vilden sky
    så det lyder høyt
    • juble i vilden sky
  • ikke en sky på himmelen
    1. klarvær
      • i dag er det ikke en sky på himmelen
    2. problemfri tilstand
      • det var ikke en sky på himmelen i forholdet mellom de to landene
  • rose noen opp i skyene
    skryte av noen
  • sveve oppe i skyene
    ikke ha føling med virkeligheten

tiljuble

verb

Betydning og bruk

juble mot;
hylle med jubel
Eksempel
  • befrierne ble tiljublet av mengden

i vilden sky

Betydning og bruk

så det lyder høyt;
Se: sky
Eksempel
  • juble i vilden sky

jubling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å juble
Eksempel
  • hun hørte jublingen fra tribunen

hjertens

adjektiv

Opphav

opprinnelig genitiv bestemt form entall av hjerte

Betydning og bruk

Eksempel
  • si sin hjertens mening;
  • synge av hjertens lyst;
  • juble av hjertens lyst
  • brukt som adverb
    • det skal jeg så hjertens gjerne gjøre;
    • være så hjertens glad;
    • hun er så hjertens god;
    • være hjertens enig

ovasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; fra latin , av ovare ‘juble’

Betydning og bruk

jublende hyllest
Eksempel
  • pianisten ble hilst med ovasjoner

Nynorskordboka 4 oppslagsord

juble

jubla

verb

Opphav

gjennom tysk jubeln, av jubilieren og mellomalderlatin jubilare, frå latin jubilum ‘rop, huiing frå gjetarane’; jamfør jubel

Tyding og bruk

rope og syngje av glede
Døme
  • juble over sigeren;
  • juble av glede
  • brukt som adjektiv
    • eit jublande rop
  • brukt som adverb
    • vere jublande glad

tiljubla

adjektiv

Opphav

jamfør juble

Tyding og bruk

som blir hylla med jubel
Døme
  • ei tiljubla kunstutstilling;
  • tiljubla fotballspelarar

jubling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å juble
Døme
  • ho høyrde jublinga frå tribunen

ovasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin , av ovare ‘juble’

Tyding og bruk

jublande hylling
Døme
  • bli helsa med ovasjonar