Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
52 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Betydning og bruk

  1. det å gå inn
    Eksempel
    • inngang til stadion gjennom nordre port
  2. åpning, ofte med port, dør eller lignende, der en går inn
    Eksempel
    • leie hybel med egen inngang;
    • billetter kjøpes ved inngangen
  3. Eksempel
    • ved inngangen til et nytt tiår
  4. sted der noe begynner
    Eksempel
    • hun falt ved inngangen til siste sving
  5. det å komme inn i et miljø, en krets eller lignende og bli anerkjent;
    Eksempel
    • ha inngang hos myndighetene i landet
  6. punkt der noe tas inn eller blir tilkoblet
    Eksempel
    • en tv-skjerm med inngang for digital bildeoverføring
Artikkelside

merke 2

verb

Opphav

norrønt merkja

Betydning og bruk

  1. sette merke (1 på
    Eksempel
    • merke av på lista hvem som er til stede;
    • løypa er merket med røde bånd;
    • turlaget merker opp stier;
    • merke sauer;
    • billett merket Haster
  2. sette spor etter seg;
    Eksempel
    • være merket av sykdommen
  3. brennemerke, stemple (som uhederlig)
    Eksempel
    • en merket mann
  4. bli var, kjenne, erfare
    Eksempel
    • merket du ansiktsuttrykket hennes?
    • mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
    • jeg merket at han hadde drukket;
    • merke en uvanlig lukt

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • merke av
    gjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
    markere, peke ut, vise
  • merke seg
    legge seg på minne
    • merk deg mine ord!
    • merke seg de nye instruksene
  • merke seg ut
    skille seg ut, utmerke seg
    • merke seg positivt ut;
    • hun merker seg ut fra de andre
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. god, bra
    Eksempel
    • gjøre vel mot noen;
    • ville andre vel;
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • alt vel?
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. fullt ut;
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • du vet meget vel at jeg ikke kan kommentere saken;
    • lønnen var vel fortjent;
    • museet er vel verdt en tur
  4. i overkant (av);
    Eksempel
    • det ble vel mye baksnakking, syns jeg;
    • talen var litt vel lang;
    • det er vel hundre deltakere påmeldt;
    • det skjedde for vel et år siden
  5. rett nok;
    riktignok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig;
    • vel har jeg gjort tabber før, men denne gangen går det nok bedre
  6. brukt for å uttrykke konstatering eller oppsummering
    Eksempel
    • vel, så sier vi det slik;
    • vel, har du mer å si?
    • vel vel, da snakkes vi i morgen
  7. brukt for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  8. brukt for å uttrykke noe sannsynlig: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  9. brukt for å uttrykke at noe ønskes bekreftet eller klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
  10. brukt i utrop for å rose eller ønske noen lykke
    Eksempel
    • vel hjem da!
    • lev vel!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel bekomme
    1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    2. brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthilsen
    • vel møtt til oss!
  • vel så
    i samme grad;
    like (3, 1)
    • hun er vel så smart som søsteren sin;
    • i denne jobben er erfaring vel så viktig som utdanning
  • vel så det
    enda mer enn
    • fisken veide tre kilo og vel så det;
    • salen var full og vel så det
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vel å merke
    brukt for å understreke noe;
    notabene (2
    • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

vel å merke

Betydning og bruk

brukt for å understreke noe;
Se: merke, vel
Eksempel
  • barn under 4 år har gratis inngang, vel å merke;
  • dette er vel å merke første gang jeg bruker de nye skiene
Artikkelside

teinekalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

åpning eller inngang til teine (1);
jamfør kalv (5)
Artikkelside

søylegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

gang (4) med søyler på en eller begge sider, for eksempel som inngang til en bygning eller mellom to bygninger;
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

hjertedør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i overført betydning: inngang til et menneskes tanker og følelser

Faste uttrykk

  • lukke opp hjertedøra
    la en få fortrolig kontakt
Artikkelside

felles 2

adjektiv

Betydning og bruk

gjensidig, som en har sammen
Eksempel
  • minste felles multiplum – se multiplum;
  • levere en felles besvarelse – samlet;
  • ha felles inngang;
  • vår felles venn;
  • ha felles interesser;
  • til felles glede og nytte

Faste uttrykk

  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
Artikkelside

dør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

inngang

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt inngangr

Tyding og bruk

  1. det å gå inn (i eller til noko)
    Døme
    • inngangen går føre seg gjennom porten på langsida
  2. opning, ofte med port, dør eller liknande, der ein går inn
    Døme
    • det var vakt ved alle inngangar;
    • hybel med eigen inngang
  3. Døme
    • ved inngangen til det nye året
  4. stad der noko byrjar
    Døme
    • ved inngangen til siste sving låg løparane likt
  5. det å kome inn i eit miljø, ein krins eller liknande og bli anerkjend;
    Døme
    • der fekk han lettare inngang hos folket
  6. punkt der noko blir teke inn eller kopla til
    Døme
    • ein respiratorslange med inngang for inhalator
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside

eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opphavleg perfektum partisipp av eige (2

Tyding og bruk

  1. som (berre) høyrer til, vedkjem eller skriv seg frå ein sjølv;
    som ein sjølv høyrer til;
    personleg
    Døme
    • min eigen unge;
    • vårt eige land;
    • gå i sine eigne tankar;
    • ikkje vite sitt eige beste;
    • det var hans eigen feil;
    • gå mot sitt eige parti;
    • gjere noko på eige ansvar;
    • sjå noko med eigne auge
    • brukt som substantiv
      • tale til sine eigne;
      • krinse om sitt eige;
      • det er av sine eigne ein skal ha det
  2. som ein har for seg sjølv;
    Døme
    • ha sitt eige rom;
    • ha eigen inngang til hybelen;
    • ha si eiga meining om noko;
    • gå sin eigen veg;
    • det er eigne reglar for dette;
    • landet fekk sin eigen konge;
    • bygda vart eigen kommune
  3. Døme
    • ha eit eige lag med barn;
    • ein eigen sjarm;
    • ein eigen dåm
Artikkelside

teinekalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

opning eller inngang til teine (1);
jamfør kalv (5)
Artikkelside

søylegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang (6) med søyler (1 på ei eller begge sider, til dømes som inngang til ein bygning eller mellom to bygningar;
Artikkelside

hjartedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i overført tyding: inngang til kjenslene og tankane til eit menneske

Faste uttrykk

  • late opp hjartedøra
    late nokon få fortruleg kontakt
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Tyding og bruk

  1. opning for gjennomgang eller gjennomkøyring
    Døme
    • vi gjekk gjennom porten til gravlunden
  2. Døme
    • inngang i porten
  3. stenge for portopning;
    Døme
    • porten står på vidt gap;
    • skipet har port akter
  4. to stenger som markerer kor ei slalåmløype går;

Faste uttrykk

  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
Artikkelside

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Tyding og bruk

apparat som gjer lydsvingingar om til elektriske signal, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Døme
  • snakke rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofonar;
  • dette kameraet har inngang for ekstern mikrofon

Faste uttrykk

  • for open mikrofon
    framfor ein mikrofon som er skrudd på, slik at det som blir sagt, blir teke opp eller send ut utan at det var intensjonen
    • det vekte oppsikt at dei krangla for open mikrofon
Artikkelside

dør 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dyr(r) fleirtal

Tyding og bruk

  1. rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
    Døme
    • ringje på døra;
    • opne døra;
    • late att døra til klesskapet;
    • kan du lukke døra etter deg?
    • hugs å låse døra når du går!
  2. opning i vegg for gjennomgang;
    Døme
    • gå ut gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • for lukka dører
    utan tilgjenge for publikum
    • møtet gjekk for lukka dører
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • gå frå dør til dør
    gå frå hus til hus
    • dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram;
    teie
    • her er det best å gå stilt i dørene
  • halde døra open
    la ei moglegheit vere open
    • dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
  • ikkje gje ved dørene
    ikkje la nokon kome lett til noko
    • laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressa vart kasta på dør da møtet tok til
  • kroken på døra
    slutten på noko;
    det å avslutte ei verksemd
    • avgifta vart kroken på døra for verksemda;
    • setje kroken på døra av økonomiske årsaker
  • møte seg sjølv i døra
    seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
    • politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungane renner ned dørene hos oss
  • setje stolen for døra
    tvinge til å ta eit val;
    gje ultimatum
    • ho sette han stolen for døra
  • slå inn opne dører
    kjempe for noko det alt er semje om
    • partiet slår inn opne dører med dette framlegget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • ho kledde raskt på seg og strauk på dør
  • stå for døra
    vere i kjømda
    • snart står påska for døra
  • vise nokon døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside

bakveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som fører inn til noko frå baksida;
    løynd veg
    Døme
    • snike seg inn bakvegen
  2. i overført tyding: løynd inngang eller tilgang til noko
    Døme
    • skaffe seg informasjon via bakvegar

Faste uttrykk

  • gå bakvegar
    bruke løynde og ofte uærlege middel for å oppnå noko
    • gå bakvegar for å få viljen sin
Artikkelside