Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

indukˊtor, i flertall indukˊtorer eller induktoˊrer

fra latin , av inductus, av inducere; jamfør indusere

apparat til å indusere (2) høyspent vekselstrøm med

substantiv intetkjønn

substantiv hankjønn

indukˊtor, i fleirtal indukˊtorar eller induktoˊrar

frå latin , av inductus, av inducere; jamfør indusere

apparat som kan indusere (2) vekselstraum med svært høg spenning

substantiv inkjekjønn