Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;

fylle med beundring og respekt;

jamfør imponerende

Eksempel

imponere noen;
bli imponert av noe;
jeg ble imponert over hans språkkunnskaper

Artikkelside

livlighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være livlig

Eksempel

oppsetningen imponerer ved sin livlighet

Artikkelside

glansnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kunststykke eller ferdighet som en imponerer med;

høydepunkt

Eksempel

det er glansnummeret hans;
glansnummeret kom til slutt

Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;

fylle med beundring og respekt;

jamfør imponerande

Døme

imponere nokon;
bli imponert av noko;
eg er imponert over spelarane

Artikkelside

glansnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kunststykke eller ferdigheit som ein imponerer med;

høgdepunkt

Døme

dette er glansnummeret hans;
glansnummeret kom til slutt i framsyninga

Artikkelside