Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ilske 2

verb

Faste uttrykk

  • ilske seg opp
    hisse seg opp

ilske 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt illska

Betydning og bruk

harme, indignasjon, sinne
Eksempel
  • skrike av ilske

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Betydning og bruk

ilter, hissig;
Eksempel
  • bli angrepet av en ilsk hund

sint

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

som kjenner vrede eller ilske (og viser det);
harm, arg, sinna
Eksempel
  • være sint for noe;
  • være sint på noen;
  • han var så sint at han skalv

sinne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å være sint;
harme, ilske, vrede

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasende

ilske seg opp

Betydning og bruk

hisse seg opp;
Se: ilske

ilsken

adjektiv

Betydning og bruk

bråsint, hissig, hatsk;
full av ilske (1

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ilske 2

ilska

verb

Faste uttrykk

  • ilske seg opp
    hisse seg opp

ilske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt illska

Tyding og bruk

  1. kjensle av vondt;
  2. harme, sinne, vreide;

ilsk

adjektiv

Opphav

av ill

Tyding og bruk

bråsinna, hissig;
Døme
  • ein ilsk hund;
  • ilsk barnegråt

ilsken

adjektiv

Opphav

av ilsk

Tyding og bruk

bråsinna, hissig;

sint

adjektiv

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

som kjenner harme eller ilske (og syner det);
sinna, arg, harm
Døme
  • vere sint for noko;
  • vere sint på nokon;
  • ho var så sint at ho skalv

sinne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sinn (1

Tyding og bruk

det å vere sinna;
harme, ilske, vreide
Døme
  • gråte av sinne

Faste uttrykk

  • i fullt sinne
    rasande

ille 2

illa

verb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. tenkje vondt om, klandre;
    Døme
    • ille ein for noko
  2. gjere sint

Faste uttrykk

  • ille seg opp
    ilske seg opp

vreide

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veiði, reiði; jamfør vreid

Tyding og bruk

sterk kjensle av harme, ilske eller sinne
Døme
  • i vreide og harme tok eg hemn;
  • Guds vreide

vondlynne, vondlynde

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vond

Tyding og bruk

vond natur;

od 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt óðviðri ‘uvêr’; av od (2

Tyding og bruk

  1. styrlaus villskap;
    ustyrleg hugskot, påfunn;
    Døme
    • eg gjorde det med odet var på meg
  2. ofseleg uvêr