Bokmålsordboka
ilske 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ilske | ilsken | ilsker | ilskene |
| hunkjønn | ei/en ilske | ilska | ||
Opphav
norrønt illskaBetydning og bruk
harme, indignasjon, sinne
Eksempel
- skrike av ilske