Bokmålsordboka
ilske 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å ilske | ilsker | ilska | har ilska | ilsk! |
ilsket | har ilsket | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
ilska + substantiv | ilska + substantiv | den/det ilska + substantiv | ilska + substantiv | ilskende |
ilsket + substantiv | ilsket + substantiv | den/det ilskede + substantiv | ilskede + substantiv | |
den/det ilskete + substantiv | ilskete + substantiv |
Faste uttrykk
- ilske seg opphisse seg opp