Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

hunkjønn, hunnkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin genus femininum; av hun (2

Betydning og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantningsorganer som blir befruktet;
    til forskjell fra hankjønn (1)
    Eksempel
    • være av hunkjønn;
    • en hund av hunkjønn
  2. grammatisk kategori som substantiver deles inn i, og som adjektiver, pronomener og determinativer kan bøyes i;
    til forskjell fra hankjønn (2) og intetkjønn
    Eksempel
    • ord av hunkjønn;
    • ord som ‘ku’ og ‘jente’ er hunkjønn

-sel 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt til å lage substantiver i hankjønn og hunkjønn, særlig av verbstammer;
i ord som ferdsel, fødsel og hørsel

sædoverføring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å føre over sæd til kjønnsorgan hos individ av hunkjønn

Faste uttrykk

mor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

kvinne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon

intetkjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Betydning og bruk

grammatisk kategori som en deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyes i;
til forskjell fra hankjønn (2) og hunkjønn (2)
Eksempel
  • ord som ‘barn’ og ‘hus’ er intetkjønn

femininum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap
  1. Eksempel
    • ordet ‘geit’ er femininum
  2. Eksempel
    • femininer og maskuliner

kjønnsåpning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åpning for kjønnsorgan (2) hos mennesker eller dyr, særlig av hunkjønn

fosterdatter

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

fosterbarn av hunkjønn

drittkjerring, dritkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

person av hunkjønn som en forakter;
jamfør dritt- (1)
Eksempel
  • forbanna drittkjerring!
  • hun oppførte seg som en skikkelig drittkjerring

Nynorskordboka 0 oppslagsord