Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

hovedregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

viktigste regel;

i prinsippet

Betydning og bruk

som hovedregel;
Eksempel
  • i prinsippet er jeg enig

prinsipp

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘begynnelse, grunnlag’

Betydning og bruk

  1. grunnleggende tanke eller retningslinje som en følger eller går ut fra;
    Eksempel
    • matematikkens prinsipper;
    • maskinen er bygd etter et nytt prinsipp
  2. grunnleggende etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Eksempel
    • holde fast ved prinsippene sine
  3. kilde, opprinnelse, vesen;
    virkende kraft
    Eksempel
    • det ondes prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunner
    • de vil av prinsipp ikke kommentere saken
  • i prinsippet
    som hovedregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er jeg enig
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter

grunnregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elementær regel;
Eksempel
  • beskyttelse av kildene er en grunnregel i journalistikken

offentlighetsprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det at dokumentene i saker som er under behandling hos myndighetene, som hovedregel skal være tilgjengelige for alle

leveregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

regel for livsførsel
Eksempel
  • en god leveregel

moral

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; fra latin moralis ‘sedelig’

Betydning og bruk

  1. sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe;
    oppfatning av rett og galt;
    Eksempel
    • kristen moral;
    • ha høy moral;
    • ha lav moral;
    • frynsete moral;
    • preke moral for noen
  2. lærdom eller leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse
    Eksempel
    • stykkets moral er: …;
    • moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
  3. kampånd
    Eksempel
    • soldatene viste høy moral

Faste uttrykk

  • moralens vokter
    person eller institusjon som er overdrevet opptatt av andres moral

bud

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk bud, norrønt boð; beslektet med by (2

Betydning og bruk

  1. beskjed, varsel
    Eksempel
    • bud om noe;
    • sende bud etter noen
  2. leveregel, grunnprinsipp;
    Eksempel
    • de ti bud;
    • det første budet når det gjelder matlaging, er å bruke gode råvarer
  3. det å by (2, 2), mest i forbindelse med auksjon;
    tilbud om en viss pris
    Eksempel
    • gi bud!
  4. person som bringer brev, varer eller lignende
    Eksempel
    • være ansatt som bud

Faste uttrykk

  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk parabole ‘sammenligning’

Betydning og bruk

  1. kort fortelling, gjerne fra dagliglivet, der poenget viser en dypere sannhet eller moralsk leveregel;
  2. krum linje der hvert punkt på linjen har like stor avstand fra et fast punkt (brennpunktet) som fra en gitt rett linje;

ordspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fast vending som uttrykker en allmenn erfaring eller leveregel;
Eksempel
  • ‘øst, vest, hjemme best’ er et kjent ordspråk

Nynorskordboka 11 oppslagsord

leveregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regel for livsførsel
Døme
  • ein god leveregel

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

fem

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fim(m); truleg samanheng med finger

Tyding og bruk

  1. grunntalet 5
    Døme
    • klokka er fem over ti
  2. skulekarakteren 5
    Døme
    • få 5 i norsk

Faste uttrykk

  • fem om dagen
    mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag
    • minst fem om dagen er ein god leveregel
  • gå fem på
    (opphaveleg frå eit kortspel) bli lurt
    • juryen gjekk fem på
  • ikkje ta fem øre for
    ikkje unnsjå, skamme seg eller vike tilbake for;
    ikkje ta fem cent for
    • han tek ikkje fem øre for å sladre på kameratane
  • ikkje vere ved sine fulle fem
    ikkje ha sitt fulle vit, ikkje vere riktig klok eller klar
    • ingen ved sine fulle fem ville seie ja
  • ta seg fem minutt
    ta ein kort pause
    • ho tok seg fem minutt med ein kollega

parabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk parabole ‘samanlikning’

Tyding og bruk

  1. enkel forteljing, gjerne frå kvardagslivet, som skal klargjere ei djupare sanning, ein høgare moralsk leveregel eller liknande;
  2. bogen linje der kvart punkt på linja har like stor avstand frå eit fast punkt (brennpunktet) som frå ei gjeven rett linje;

fem om dagen

Tyding og bruk

mål om å ete minst fem porsjonar frukt, bær og grønsaker kvar dag;
Sjå: fem
Døme
  • minst fem om dagen er ein god leveregel

maksime

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin maxima (regula, sententia) ‘den viktigaste (regelen, setninga)'

Tyding og bruk

ordtøke

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðtǿki

Tyding og bruk

setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel;
Døme
  • aust eller vest, heime er best er eit velkjent ordtøke

grunnsetning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør setning

Tyding og bruk

  1. setning (2) som andre setningar kan utleiast eller provast ut frå, men som sjølv ikkje kan eller treng å provast;
  2. leveregel, rettesnor, prinsipp

hovudsetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hovudsetninga hennar var å aldri gå sint til sengs
  2. i grammatikk: eldre nemning på heilsetning

ordtak

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orðtak; jamfør tak (2

Tyding og bruk

  1. setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel;