Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
3309 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ho

interjeksjon

Opphav

norrønt hó

Betydning og bruk

brukt for å gi uttrykk for latter, fornøyelse, spott og lignende
Eksempel
  • ho-ho, der fikk du høre sannheten!
Artikkelside

hoe

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

hovmod

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk ho(g)mod ‘høyt sinnelag’

Betydning og bruk

overdreven stolthet;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
  • hun ble straffet for sitt hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende
Artikkelside

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

-hoˊl eller  alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • etylalkohol, metylalkohol – tidligere betegnelser for etanol og metanol
  2. rusdrikk, særlig brennevin;
    Eksempel
    • bruke alkohol;
    • nyte, misbruke alkohol;
    • være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av alkohol og alkoholrus (som sosialt onde (1))
Artikkelside

holmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av det latinske navnet Holmia for Stockholm

Betydning og bruk

mykt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 67;
kjemisk symbol Ho
Artikkelside

Nynorskordboka 3304 oppslagsord

ho 1, hoe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyr eller skapning av hokjønn (1)
Døme
  • ein fugleart der både hannen og hoa rugar
Artikkelside

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!
Artikkelside

ho 3

interjeksjon

Opphav

norrønt hó

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Døme
  • ho-ho, der fekk du høyre sanninga!
Artikkelside

hoe 2

hoa

verb

Opphav

norrønt hóa

Tyding og bruk

Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

gåte

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gáta; samanheng med gjete (2 og gjette

Tyding og bruk

  1. dunkel utsegn som ein skal finne ut meininga med
    Døme
    • løyse gåter;
    • tale i gåter;
    • ho var god til å gjette gåter
  2. vanskeleg, uforståeleg, mystisk tilfelle
    Døme
    • det er ei gåte for meg korleis det kunne hende
Artikkelside

gjete 2

gjeta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt geta

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjete på kva som hender;
    • gjete gåter;
    • gjete rett
  2. nemne, seie, tale (om)
    Døme
    • ho gat ikkje eit ord;
    • gjet ikkje noko om dette!
  3. Døme
    • eg gat ikkje svare

Faste uttrykk

  • høyre gjete
    få vite (noko) (om nokon);
    høyre omtalt
Artikkelside

sørgje nokon av

Tyding og bruk

ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen;
Sjå: syrgje
Artikkelside

sørgje, sørge, syrgje

sørgja, sørga, syrgja

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Tyding og bruk

vere fylt av sorg (1), til dømes ved tap eller liknande
Døme
  • ho sørgde over mannen sin;
  • sørgje over tapet av ein ven

Faste uttrykk

  • sørgje for
    • ha omsorg for
      • sørgje for seg og sine
    • ta seg av (at noko går i orden)
      • sørgje for forfriskingar
  • sørgje nokon av
    ha sorg for nokon i den trua at han eller ho er bortkomen
Artikkelside

søkke 2

søkka

verb

Opphav

norrønt søkkva

Tyding og bruk

  1. sige eller gli nedetter
    Døme
    • båtane støytte i hop og sokk;
    • sola sokk i havet;
    • grumset søkk ned på botnen;
    • hjula sokk ned i gjørma;
    • snøen søkk i hop
  2. bli lågare
    Døme
    • prisane søkk;
    • talet på medlemer har sokke
    • brukt som adjektiv:
      • søkkande elevtal
  3. sige saman;
    Døme
    • søkke saman;
    • søkke i kne
  4. gli inn eller trengje seg djupt inn
    Døme
    • øksa sokk godt inn i treleggen
  5. gje ein dump, kjøvd lyd
    Døme
    • han gjekk i bakken så det sokk;
    • det sokk i heile huset av smellen
  6. gje eit rykk
    Døme
    • det sokk i henne da ho høyrde det

Faste uttrykk

  • vere som sokken i jorda
    vere heilt borte
    • sykkelen er som sokken i jorda
Artikkelside