Avansert søk

3126 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

ho

interjeksjon

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

brukt for å gi uttrykk for latter, fornøyelse, spott og lignende
Eksempel
  • ho-ho, der fikk du høre sannheten!

hoe

verb

Betydning og bruk

hovmod

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk ho(g)mod ‘høyt sinnelag’

Betydning og bruk

overdreven stolthet;
overlegen, arrogant oppførsel
Eksempel
  • hun ble straffet for sitt hovmod

Faste uttrykk

  • hovmod står for fall
    en som er hovmodig, kan fort miste sin posisjon, anseelse eller lignende

alkohol

substantiv hankjønn

Uttale

-hoˊl eller  alˊ-

Opphav

arabisk al kohl ‘fint pulver’, i Europa senere: ‘den fineste delen av noe, særlig av vin’

Betydning og bruk

  1. i kjemi: fargeløs væske som inneholder karbon, hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • etylalkohol, metylalkoholtidligere betegnelser for etanol og metanol
  2. rusdrikk, særlig brennevin;
    Eksempel
    • bruke alkohol;
    • nyte, misbruke alkohol;
    • være forsiktig med alkohol

Faste uttrykk

  • kong alkohol
    personifisering av alkohol og alkoholrus (som sosialt onde (1))

holmium

substantiv intetkjønn

Opphav

av det latinske navnet Holmia for Stockholm

Betydning og bruk

mykt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 67;
kjemisk symbol Ho

Nynorskordboka 3121 oppslagsord

ho 1, hoe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dyr eller skapning av hokjønn (1)
Døme
  • ein fugleart der både hannen og hoa rugar

ho 2

pronomen

Opphav

norrønt hon, akkusativ hana, dativ henni, genitiv hennar

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hokjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hokjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen
    Døme
    • mor mi sa at ho skulle gjere det;
    • der kjem Kari, ho spring;
    • eg spurde ho kva ho eigenleg meinte;
    • bikkja høyrdest sinna ut, men ho beit ikkje nokon;
    • brua var skrøpeleg, det var berre så vidt ho heldt ein mann;
    • framsyninga slutta som ho byrja;
    • han gav ho boka;
    • gje henne pengane no
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet
      • jenta var snill, ho
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet
      • ho var lærar, mora
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette
      • veska, ho kan du bere
    • brukt føre kvinnenamn
      • ho Kari;
      • ho mor
  2. i genitiv
    Døme
    • den hatten er hennar;
    • mannen hennar Brit
  3. brukt som peikande pronomen
    Døme
    • ho med den gule genseren;
    • ho er det!

ho 3

interjeksjon

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

brukt for å gje uttrykk for lått, spott og liknande
Døme
  • ho-ho, der fekk du høyre sanninga!

hoe 2

hoa

verb

Opphav

norrønt hóa

Tyding og bruk

smak

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. eigenskap ved eit stoff som gjev eit karakteristisk sanseinntrykk når noko, særleg mat eller drikke, kjem i kontakt med sanseorgana i munnen
    Døme
    • ein saus med fyldig smak;
    • krydder har sterk smak;
    • det er god smak på jordbæra
  2. evne til å skilje søtt, salt, surt, beiskt og umami;
    Døme
    • dei fem sansane våre er syn, høyrsel, lukt, smak og kjensle
  3. liten bit;
    Døme
    • få ein smak av den nysteikte kaka
  4. hug til å føretrekkje noko framfor noko anna;
    stil
    Døme
    • kvar sin smak!
    • smaken som rår mellom folk
  5. evne til å døme om kva som er vakkert, smakfullt og verdifullt;
    estetisk sans
    Døme
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekkje velvilje eller velvære
    • maten fall i smak;
    • humor som fell i smak
  • få smaken på
    få lyst på meir av noko ein har prøvd eller oppdaga
    • få smaken på økologisk mat;
    • han fekk smaken på surfing
  • smak og behag
    personleg føretrekt kvalitet eller eigenskap
    • smak og behag kan ikkje diskuterast
  • vond/flau/dårleg smak i munnen
    dårleg kjensle;
    skamkjensle
    • ho sat att med ein vond smak i munnen etter avgjerda;
    • dei tok imot tilbodet med ein flau smak i munnen;
    • sigeren gav meg ein dårleg smak i munnen

slyngje 2, slynge 2

slyngja, slynga

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Tyding og bruk

  1. kaste noko kring noko;
    sno, flette
    Døme
    • ho slyngde armane om halsen på hesten
  2. kaste eller slengje med stor kraft
    Døme
    • slyngje granaten ut i lufta;
    • kroppen vart slyngd framover
  3. sentrifugere (til dømes salat eller vokskaker) for å skilje ut væske
    Døme
    • slyngje salat;
    • slyngje honning

Faste uttrykk

  • slyngje seg
    gå eller vekse i bukter og svingar;
    bukte seg
    • elva slyngjer seg gjennom dalen;
    • rosene slyngde seg i bogar over hagegangen

slumpetreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig og uventa hending eller samantreff;
jamfør treff (2)
Døme
  • ved eit slumpetreff kom ho med i laget

verda står ikkje til påske

Tyding og bruk

brukt skjemtande om at ein er overraska;
Sjå: påske, verd
Døme
  • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
  • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

påske

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt páskar; opphavleg frå hebraisk pesah

Tyding og bruk

  1. kristen høgtid til minne om Jesu død og oppstode
    Døme
    • påska kjem seint i år;
    • dei feirar påska heime i år;
    • ynskje god påske
  2. jødisk høgtid til minne om utgangen frå Egypt

Faste uttrykk

  • verda står ikkje til påske
    brukt skjemtande om at ein er overraska
    • fint vêr i dag igjen! Verda står ikkje til påske!
    • har ho rydda rommet sitt? No står ikkje verda til påske

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. renne i trav (1);
    til skilnad frå galoppere (1)
    Døme
    • hoppa trava nedetter vegen
  2. ri i trav
    Døme
    • ryttarane trava inn i byen
  3. gå utan noko klart mål eller klar retning;
    Døme
    • trave i butikkar;
    • ho byrja trave rundt i rommet
  4. Døme
    • trave forbi nokon