Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
herme
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
herma
Betydning og bruk
etterligne, ta etter
;
imitere
Eksempel
herme
etter noen
;
være flink til å
herme
etter folk
sitere, referere
Eksempel
folk
hermer
ofte denne replikken etter henne
Artikkelside
herme
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
herme
(
3
III)
Betydning og bruk
anekdote
eller replikk som ofte blir sitert (etter en annen)
Eksempel
det gikk mange
hermer
etter denne bygdeoriginalen
Artikkelside
herme
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
til den greske guden
Hermes
, som slike søyler opprinnelig forestilte
Betydning og bruk
firkantet søyle som øverst ender i et hode
Artikkelside
gjøre
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gera, gøra
Betydning og bruk
forårsake, få til
;
arbeide (til), lage, skape
Eksempel
gjøre
nytte
;
gjøre
ende på noe
;
gjøre
et godt inntrykk
;
gjøre
en dårlig figur
;
gjøre framskritt
;
det er ikke gjort med det
;
det gjør godt å komme seg ut
;
øvelse gjør mester
;
hun vil gjøre det selv
;
det var han som gjorde det
sette i verk
;
utføre
Eksempel
dette kan gjøres enklere
;
gjøre
sitt beste
;
gjøre
en reise
;
gjøre et intervju med statsministeren
;
gjøre
krav på noe
;
gjøre
unntak
;
gjøre
sin plikt
;
gjøre
gode gjerninger
;
gjøre
noen en tjeneste
;
gjøre
noe for noen
;
det er lettere sagt enn gjort
;
gjort er gjort
;
hva kan vi
gjøre
med det?
ingen kan
gjøre
deg det etter
;
han gjorde sin entré
drive med
;
sysle med
Eksempel
ha mye å
gjøre
;
gjøre
forretninger
;
hva gjør du for tiden?
få til å bli
Eksempel
gjøre
oppmerksom på
;
gjøre
rent
;
gjøre
noe forbi
;
gjøre
noe godt igjen
;
gjøre
seg til latter
;
gjøre seg kjent med noe
;
gjøre
noen glad
;
det gjør meg vondt å høre det
;
det gjør verken fra eller til
;
det gjør ikke saken bedre
;
kjærlighet gjør blind
;
gjøre henne mer lysten på jobben
;
gjøre oss til venns med dem
bære seg at
;
oppføre seg
;
handle
Eksempel
gjøre noen imot
;
slikt gjør man ikke!
gjør som jeg sier!
ha å si
;
bety
Eksempel
hva gjør vel det?
det gjør ingenting
fare over
;
se seg om i
Eksempel
gjøre
Paris på tre dager
ha eller oppnå (av fart)
Eksempel
skipet gjør stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
Eksempel
gjøre
på seg
;
gjøre
seg ut
;
gjøre
i buksa
brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
Eksempel
sitter du godt? Ja, det gjør jeg
;
du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det
;
streve gjør de
;
det er hva vi skal gjøre, gå vår vei
;
snakke kan dere gjøre senere
Faste uttrykk
få med noe/noen å gjøre
få skjenn eller straff av noen
den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
de får med saken å gjøre
gjøre av
plassere
hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
gjøre det av med
drepe
rovdyret gjorde det av med fuglen
ødelegge
bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
gjøre etter
herme, kopiere
dette er det vanskelig å gjøre etter
gjøre greie for
redegjøre for
;
forklare
de gjorde greie for kildene
gjøre lite av seg
være anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjøre med barn
gjøre gravid
gjøre noen noe
skade noen
jeg skal ikke gjøre deg noe
;
har hun gjort ham noe?
gjøre om
endre
gjøre om soverommet til kontor
;
gjøre seg om til et monster
gjøre opp fisk
sløye
(
1
I)
fisk
gjøre opp for seg
betale det en skylder
gjøre opp med
få ende på et (økonomisk) tvistemål
hevne seg på
han skulle gjøre opp med tysteren
forsone seg med
hun ville gjøre opp med foreldrene sine
gjøre seg noe
bli skadet eller plaget
har du gjort deg noe?
gjøre seg selv
være lett
ingenting gjør seg selv
gjøre seg til
skape seg
;
lage grimaser
være seg selv og ikke gjøre seg til
gjøre seg
ta seg godt ut
;
sette en spiss på
det gjør seg med litt blomstrer
;
bildet gjør seg over bokhylla
gjøre som om
late som
hun gjorde som om hun forsøkte
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
ha med noe/noen å gjøre
ha forbindelse med
dette kan ha med forsvinningen å gjøre
vedkomme
;
angå
alt som har med henne å gjøre
la seg gjøre
være mulig
så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside
kra
2
II
interjeksjon
Betydning og bruk
lydord for å herme etter kråkas skrik
Eksempel
kra
,
kra
, sier kråka
Artikkelside
imitere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
imitari
‘etterligne’
;
beslektet
med
imago
(
1
I)
Betydning og bruk
etterligne noen
;
ape etter, herme etter
Eksempel
være flink til å
imitere
andre folk
etterligne noe ekte
Eksempel
en mur med påmalte felt som imiterer murstein
brukt som
adjektiv
møbler i imitert skinn
Artikkelside
gjøre etter
Betydning og bruk
herme, kopiere
;
Se:
gjøre
Eksempel
dette er det vanskelig å gjøre etter
Artikkelside
ta etter
Betydning og bruk
herme etter
;
etterligne, kopiere
;
Se:
etter
Artikkelside
herming
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
herme
(
3
III)
Eksempel
herming av noens dialekt
Artikkelside
hermetegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
herme
(
3
III)
Betydning og bruk
tegn («…»
eller
“…”) før og etter sitat
eller
direkte utsagn i skrift, eller omkring ord og uttrykk en bruker med forbehold
;
anførselstegn
,
gåseøyne
Artikkelside
Nynorskordboka
22
oppslagsord
herme
3
III
herma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
herma
Tyding og bruk
etterlikne, gjere etter, ta etter
;
imitere
Døme
herme etter røysta og faktene til nokon
;
herme etter dei fine
sitere, referere
Døme
dei hermde denne utsegna etter han
Artikkelside
herme
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
herme
(
3
III)
Tyding og bruk
stutt forteljing, utsegn eller replikk som ofte blir sitert (etter ein annan)
Døme
det gjekk fleire hermer etter henne
Artikkelside
herme
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
til den greske guden
Hermes
, som slike søyler
opphavleg
førestilte
Tyding og bruk
firkanta søyle som øvst endar i eit hovud
Artikkelside
gleipe
gleipa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gleipa
;
samanheng
med
glipe
(
2
II)
Tyding og bruk
geipe
(
2
II)
;
hæde
;
herme
(
3
III)
Døme
gleipe og le
Artikkelside
nøff
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme etter grynt frå gris
Døme
nøff, nøff, sa grisen
Artikkelside
kra
2
II
interjeksjon
Tyding og bruk
lydord for å herme etter kråkeskrik
Døme
kra-kra, seier kråka
Artikkelside
klingeling
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme etter bjølleklang
Døme
klingeling! seier bjøllene
Artikkelside
kling
2
II
interjeksjon
Opphav
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme ein
klingande
(
2
II)
lyd
Døme
kling! sa klokka
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
kvirrevitt
2
II
interjeksjon
Opphav
jamfør
kvitre
;
lydord
Tyding og bruk
brukt for å herme fuglekvitter
Døme
kvirrevitt! sa linerla
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100