Avansert søk

288 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: verden

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

heime 2

verb

Betydning og bruk

søke mål

Faste uttrykk

  • heimende våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søker eller styrer seg inn mot målet

pitle seg ...

Betydning og bruk

skynde seg;
Se: pitle
Eksempel
  • pitle seg heim

i hør og heim

Betydning og bruk

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Eksempel
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

pitle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pitle av gårde

Faste uttrykk

  • pitle seg ...
    skynde seg
    • pitle seg heim

hør 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

trollheim

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør heim (1

Betydning og bruk

sted der trollene hører hjemme;

ordfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som fører ordet på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling;
  2. øverste tillitsmann i en norsk kommune
    Eksempel
    • ordføreren i Heim kommune

Nynorskordboka 278 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

heime 3

heima

verb

Tyding og bruk

søkje mål

Faste uttrykk

  • heimande våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet

på tide

Tyding og bruk

Sjå: tid
  1. på rett tidspunkt;
    det at eit tidspunkt er kome
    Døme
    • det er på tide å gå
  2. i siste liten;
    Døme
    • no var det sanneleg på tide at du kom heim

på høg tid

Tyding og bruk

i siste liten;
Sjå: høg, tid
Døme
  • det er på høg tid å setje i gang;
  • det er på høg tid at vi går heim no

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • arbeidet trekte ut i tid;
    • dei hadde inga tid å miste;
    • tida fell lang når ein berre sit og ventar
  2. stund som noko varer;
    tidsrom
    Døme
    • vi har dårleg tid;
    • har de tid til ein prat?
    • behandlinga tek kort tid;
    • du har nok tid på deg til å rekke det;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • han tok seg god tid på oppgåva;
    • eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
    • kan du ta tida på meg?
    • ho har ei sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  3. Døme
    • vi er fødde på same tid;
    • tida er inne for å flytte;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • mi tid skal kome;
    • alt til si tid;
    • han måtte slutte før tida
  4. Døme
    • i atten hundre og den tid;
    • opp gjennom tidene;
    • dei fann spor etter svunne tider;
    • bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
    • det var tider det!
    • i tider som desse må vi stå saman;
    • det er tronge tider;
    • det går mot betre tider;
    • han er den største olympiaren gjennom tidene
  5. Døme
    • austeuropeisk tid
  6. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  7. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    svært bra
    • han er ein alle tiders mann
  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • den tid den sorg
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
  • dra/hale ut tida
    bruke lengre tid enn naudsynt;
    forhale, seinke, trenere
    • han snakka mykje for å dra ut tida;
    • laget halte ut tida i sluttminutta
  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • du store tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du store tid for eit syn!
  • for tid og æve
    for all framtid
    • valet er teke for tid og æve
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • fordrive tida
    få tida til å gå;
    underhalde seg
    • fordrive tida med lesing;
    • fordrive tida så godt ein kan
  • forut for si tid
    lenger framme i utvikling enn samtida
    • musikken var forut for si tid
  • frå alders tid
    frå (svært) langt attende i tid
    • folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
  • frå aralds tid
    frå dei eldste tider
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå tid til anna
    av og til
  • følgje med i tida
    vere oppdatert på det som er nytt;
    hengje med på kva som er moderne
  • før i tida
    tidlegare
    • før i tida måtte ungane arbeide
  • gløyme tid og stad
    bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
    bli heilt fortumla
  • gå ut av tida
    døy
  • heile tida
    støtt og stadig;
    jamleg, ofte
    • vi vart avbrotne heile tida;
    • de må vurdere tiltaka heile tida;
    • heile tida avbraut studentane han
  • i gammal tid
    før i tida
  • i grevens tid
    i siste eller rette augeblinken
    • kome i grevens tid
  • i lange tider
    veldig lenge
    • ho har vore sjuk i lange tider
  • i lengre tid
    temmeleg lenge
  • i mi tid
    da eg var ung;
    da eg var aktiv
    • dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
  • i/til rette tid
    på rett eller passande tidspunkt
    • vi kjøpte huset i rette tid;
    • han dukka opp til rette tid
  • i si tid
    ein gong, særleg i fortida
    • boka var i si tid særs provoserande
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • vi kom fram i tide til middag;
    • hugs å snu i tide
  • i tide og utide
    heile tida;
    støtt og stadig
    • dei kjem innom i tide og utide;
    • mase i tide og utide
  • kjem tid, kjem råd
    det kjem til å løyse seg med tida
  • korte tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
    • dei korta tidan med å fortelje historier
  • kva tid
    når
    • kva tid er møtet?
    • eg vil gjerne vite kva tid du kjem
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
  • med tida
    etter kvart;
    litt etter litt
    • det blir betre med tida
  • nattars tider
    om natta
  • nyare tid
    1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
      tidleg moderne tid
    2. dei siste tiåra eller hundreåra
      • dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
      • den beste filmen frå nyare tid
  • på høg tid
    i siste liten;
    på tide (2)
    • det er på høg tid å setje i gang;
    • det er på høg tid at vi går heim no
  • på lange tider
    på veldig lenge
    • eg har ikkje sett han på lange tider
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
  • på tide
    1. på rett tidspunkt;
      det at eit tidspunkt er kome
      • det er på tide å gå
    2. i siste liten;
      på høg tid
      • no var det sanneleg på tide at du kom heim
  • på ubestemt tid
    i ein ikkje nærmare definert periode;
    til så lenge
    • vi har utsett reisa på ubestemt tid
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal kontingenten i rett tid
  • sjå tida an
    vente og sjå
  • slå i hel tida
    få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
    fordrive tida
    • ho slo i hel tida med ei bok
  • somme tider
    stundom;
    av og til;
    iblant (2)
    • somme tider kunne han vere rasande
  • svunnen tid
    gamle dagar;
    fjern fortid
    • han drøymer om ei svunnen tid;
    • memorarar frå svunne tider
  • ta si tid
    ta lang tid
    • det tok si tid å lese heile boka
  • ta tida
    måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
    utføre tidtaking
    • ho tok tida med stoppeklokke;
    • ta tida når du koker egga
  • ta tida til hjelp
    bruke den tida som trengst;
    la vere å forsere;
    vente og tru at noko bli betre etter som tida går
  • tida lækjer alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tida går
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • tidenes morgon
    byrjinga av universet;
    starten av historia;
    noko som er uendeleg lenge sidan
    • han har jobba her sidan tidenes morgon
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)
  • til alle tider
    alltid
    • det har budd folk her til alle tider;
    • til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
  • til alle tider på døgnet
    både om dagen og om natta;
    heile tida, støtt
    • telefonen ringjer til alle tider på døgnet
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til sine tider
    av og til
  • til tider
    av og til;
    ein gong imellom
    • til tider er eg ganske frustrert

velstand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (1

Tyding og bruk

  1. det å ha god utkome (1)
    Døme
    • kome til velstand;
    • leve i velstand;
    • ein heim i velstand og trivnad
  2. Døme
    • det er slik velstand mellom dei to smågutane

vaisenhus

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av Waise ‘foreldrelaust barn’

Tyding og bruk

om eldre forhold: heim for foreldrelause barn;
jamfør barneheim

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: verja

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet

reise 3

reisa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bryte opp;
    fare av stad;
    Døme
    • dei reiser snart;
    • ho er reist frå mannen sin;
    • vi reiste heim i går
  2. Døme
    • snøen har reist
  3. vere på reise;
    Døme
    • reise rundt i verda;
    • eg liker best å reise med tog;
    • dei reiser til varmare strok så ofte dei kan;
    • vi har vore ute og reist
  4. om eldre forhold: dra frå stad til stad og selje ei vare
    Døme
    • han reiser i skotøy

Faste uttrykk

  • reise lett
    ha lite bagasje
  • reise med
    ta med seg noko;
    stele
  • reise sin veg
    dra frå nokon eller noko
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise