Avansert søk

282 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: verden

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

heime 2

verb

Betydning og bruk

søke mål

Faste uttrykk

  • heimende våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søker eller styrer seg inn mot målet

pitle seg ...

Betydning og bruk

skynde seg;
Se: pitle
Eksempel
  • pitle seg heim

i hør og heim

Betydning og bruk

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Eksempel
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

pitle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pitle av gårde

Faste uttrykk

  • pitle seg ...
    skynde seg
    • pitle seg heim

hør 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

trollheim

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør heim (1

Betydning og bruk

sted der trollene hører hjemme;

ordfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som fører ordet på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling;
  2. øverste tillitsmann i en norsk kommune
    Eksempel
    • ordføreren i Heim kommune

Nynorskordboka 272 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

heime 3

heima

verb

Tyding og bruk

søkje mål

Faste uttrykk

  • heimande våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Tyding og bruk

i fleirtal: føtene (1 (av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
  • ty til apostelhestane for å kome heim

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

rotehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heim som har mange ting i uorden rundt omkring
Døme
  • dette var det største rotehuset i nabolaget;
  • eit koseleg rotehus

tun

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tún; same opphav som engelsk town ‘by’

Tyding og bruk

  1. område mellom og omkring husa på ein gard eller liknande;
    Døme
    • gå ut på tunet;
    • stå ute på tunet;
    • kome til tuns
  2. stad på ein gard der husa står, til skilnad frå markene ikring
    Døme
    • gå heim i tunet
  3. samling av hus som høyrer til eitt gardsbruk
    Døme
    • ein gard med tre tun
  4. samling av bygningar, institusjonar og liknande

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. som er trøytt etter hardt arbeid eller påkjenning;
    Døme
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. synleg brukt;
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

slit

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slit

Tyding og bruk

  1. hardt arbeid;
    Døme
    • det seige slitet;
    • det var eit slit å få varene heim;
    • det vart mykje slit og strev før vi nådde toppen;
    • vi greidde det med mykje slit og kav
  2. det at noko slitst;
    Døme
    • buksa var blank av slit
  3. Døme
    • få eit slit i ryggen
  4. verk i kroppen, særleg etter å ha teke for hardt i;
    smerte
    Døme
    • eit sviande slit i mellomgolvet

slepe 2

slepa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (2

Tyding og bruk

  1. hale etter seg;
    Døme
    • slepe ein tømmerstokk;
    • eg slepte med meg alle handleposane heim;
    • han sleper eine foten etter seg;
    • dei måtte slepe ungane i seng
  2. Døme
    • slepe ein bil
  3. arbeide hardt;
    Døme
    • slepe og slite heile livet
  4. røre seg langsamt;
    Døme
    • ho slepte seg opp trappene;
    • timane slepte seg av stad