Avansert søk

284 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: verden

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

heime 2

verb

Betydning og bruk

søke mål

Faste uttrykk

  • heimende våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søker eller styrer seg inn mot målet

pitle seg ...

Betydning og bruk

skynde seg;
Se: pitle
Eksempel
  • pitle seg heim

i hør og heim

Betydning og bruk

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Eksempel
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

pitle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pitle av gårde

Faste uttrykk

  • pitle seg ...
    skynde seg
    • pitle seg heim

hør 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

trollheim

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør heim (1

Betydning og bruk

sted der trollene hører hjemme;

ordfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som fører ordet på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling;
  2. øverste tillitsmann i en norsk kommune
    Eksempel
    • ordføreren i Heim kommune

Nynorskordboka 274 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

heime 3

heima

verb

Tyding og bruk

søkje mål

Faste uttrykk

  • heimande våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona

snu på hælen

Tyding og bruk

Sjå: hæl, snu
  1. vende seg rundt brått
    Døme
    • ho snudde på hælen og sprang heim
  2. skifte meining brått;
    ombestemme seg brått
    Døme
    • leiinga snudde på hælen i saka

hæl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hæll

Tyding og bruk

  1. bakre del av ein fot
    Døme
    • hælane saman!
    • snu seg på hælen
  2. bakarste del av sokk, strømpe eller skotøy
    Døme
    • strikke nye hælar på sokkane;
    • sko med høge hælar

Faste uttrykk

  • hakk i hæl
    tett etter (nokon)
    • konkurrenten ligg hakk i hæl
  • hælane i taket
    full fest
  • i hælane på
    like bak, tett etter (nokon)
    • ungen gjekk i hælane på faren
  • kome på hælane
    bli tvinga på defensiven
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • ta på hælen
    ta på sparket, utan førebuing

bu 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

nemning for eigedom, rettar og plikter som rettsleg høyrer i hop
Døme
  • gjere opp eit bu;
  • skifte buet

Faste uttrykk

  • setje bu
    skaffe seg ein heim;
    busetje seg
    • dei sette bu på eit småbruk
  • sitje i uskifta bu
    (førebels) overta arven etter ektefelle utan å skifte (2, 5) med livsarvingane

apostelhest

substantiv hankjønn

Opphav

av apostel

Tyding og bruk

i fleirtal: føtene (1 (av di Jesu apostlar gjekk til beins frå stad til stad)
Døme
  • ty til apostelhestane for å kome heim

utlegd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt útlegð; jamfør utlæg

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: fredløyse
    Døme
    • leve i utlegd
  2. forvising (som dom);
    Døme
    • måtte gå i utlegd
  3. (lengre, påtvinga) utanlandsopphald
    Døme
    • kome heim etter ti års utlegd

rotehus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

heim som har mange ting i uorden rundt omkring
Døme
  • dette var det største rotehuset i nabolaget;
  • eit koseleg rotehus