Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

håndverk, handverk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, håndverk’, av lavtysk hantwerk; jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvere med faglig utdanning og praktisk erfaring framstiller noe i mindre omfang, hovedsakelig ved hjelp av håndverktøy
    Eksempel
    • yrkene i håndverk og industri
  2. fag eller yrke basert på håndverk (1)
    Eksempel
    • lære et gammelt håndverk;
    • steinhogging er et utdøende håndverk
  3. i overført betydning: del av et arbeid eller en virksomhet som krever grunnleggende teknikk og ferdigheter
    Eksempel
    • å skrive romaner er et krevende håndverk;
    • dette var et stykke godt politisk håndverk
  4. resultat av et håndverksmessig arbeid
    Eksempel
    • skapet er et solid stykke håndverk;
    • diktene hans bærer mer preg av håndverk enn av ånd

Nynorskordboka 25 oppslagsord

handverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handaverk ‘gjerning med hendene, handverk’, av lågtysk hantwerk; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. produksjonsform der yrkesutøvarar med fagleg utdanning og praktisk røynsle framstiller noko i mindre omfang, hovudsakleg ved hjelp av handverktøy
    Døme
    • handverk og industri er viktige næringsgreiner
  2. fag eller yrke bygd på handverk (1)
    Døme
    • lære eit handverk;
    • handverk som skinnarbeid og spinning
  3. i overført tyding: del av eit arbeid eller ei verksemd som krev grunnleggjande teknikk og dugleik
    Døme
    • forfattaren har gjort eit solid handverk;
    • regjeringa må gjere eit betre handverk for å sikre kraft til industrien
  4. resultat av eit handverksmessig arbeid
    Døme
    • denne robåten er eit solid stykke handverk;
    • komposisjonen var eit bra handverk, ikkje noko meir

handeverk, handverk 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør verk (1

Tyding og bruk

verk i hendene

lærling

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3

Tyding og bruk

person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren

materialbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

bruk av materiale
Døme
  • halde på byggjetradisjonen i materialbruk og handverk

teknikk

substantiv hankjønn

Opphav

fransk technique; frå gresk av tekhne ‘kunst, middel’

Tyding og bruk

  1. praktisk regel eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport o a verksemd;
    praktisk (hand)lag, dugleik, tame
    Døme
    • lære ein teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk;
    • fri teknikklangrennstevling der ein kan velje stilart, dvs at det er tillate med skøyting
  2. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, fagkunnskap, særleg med tanke på praktisk utnytting av naturkrefter, forskingsresultat, oppfinningar og liknande
    Døme
    • elektroteknikk;
    • produksjonsteknikk;
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk frå tyrkisk tartar

Tyding og bruk

  1. i nyare mål: person som høyrer til ei (omreisande) folkegruppe med norsk romani som nedarva språk;
  2. før, òg nedsetjande: person i visse grupper som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med handverk, småhandel og til dels tigging;
    Døme
    • taterane kom til bygda i eit langt følgje

murarfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handverk som blir utført av murarar

fagprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

prøve som avsluttar yrkesopplæringa i eit fag, særleg innanfor handverk og industri; jamfør sveineprøve

handverksmessig

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller har preg av handverk og handverksfag
Døme
  • ha handverksmessig skulering;
  • eit høgt kunstnarleg og handverksmessig nivå

handverksfag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samnemning for ulike handverk