Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
1096 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
hald
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nynorsk
halde
‘holde’
Betydning og bruk
paringstid for rein
Artikkelside
Nynorskordboka
1095
oppslagsord
halde
halda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
halda
Tyding og bruk
ha tak i eller grep rundt
Døme
halde eit barn
;
halde noko i handa
;
ho held i blyanten
;
fuglen heldt noko i nebbet
;
halde seg fast i rekkverket
få noko eller nokon til å bli på ein viss stad
;
ha fysisk makt over
;
hindre i å utfalde seg fritt
Døme
halde hesten
;
halde nokon i fengsel
;
han heldt dei på avstand
;
det var ikkje mogleg å halde han heime
;
eg held meg frå å kommentere saka
;
halde seg i skinnet
;
halde pusten
;
ho heldt gråten tilbake
;
vi må prøve å halde smitten nede
;
hald kjeft!
la kome i ei viss stilling
;
ha i ei viss stilling
;
lyfte
Døme
halde fram handa
;
halde arket opp mot lyset
;
halde hendene på ryggen
;
halde hendene for auga
;
halde seg oppe
vere på ein bestemd stad
;
ikkje vike av frå eller kome ut av
;
røre seg eller styre i ei viss lei
Døme
halde til utanfor sentrum
;
halde seg heime
;
halde kursen
;
halde leia
;
halde farten
;
halde takta
;
halde noko i gang
;
halde seg på vegen
;
halde fram som ein stemner
;
ho er sjuk og har halde senga i fleire dagar
;
eg held meg helst i bakgrunnen
;
dei heldt følgje med meg nesten til mål
syte for at noko blir verande i same tilstand eller stilling
;
framleis ha, ikkje miste
;
vare ved uendra
;
forsvare
,
hevde
(
1
I)
Døme
halde stillinga
;
halde stand
;
halde ei festning
;
halde varmen
;
halde fargen etter mange vask
;
halde seg i form
;
prisane held seg
;
mjølka heldt seg lenge
;
dei prøvde å halde liv i han
;
dei heldt stemninga oppe
rette seg etter
;
stå ved
;
oppfylle
Døme
halde ord
;
halde lova
;
halde ein lovnad
ha eller nå opp i
Døme
vatnet held over 20 °C
;
vinen heldt ca. 10 % alkohol
;
halde mål
tole utan å gå sund eller gje etter
;
stå imot trykk og påkjenning
Døme
varene var tunge, men posen heldt
;
skruen held ikkje
;
sjekk om isen held
;
overslaget heldt ikkje
ha i teneste eller til rådvelde
;
eige
(
2
II
, 1)
Døme
halde vaskehjelp
;
halde høns
abonnere på
Døme
halde ei avis
drive på med
;
utføre
(
2
II)
Døme
halde kurs i teikning og måling
;
halde styr på papira
;
halde kontroll på elevane
;
halde orden
;
halde fred
;
halde fest
;
dei heldt messe kvar søndag
;
koret skal snart halde konsert
;
kan du halde vakt i natt?
skal du halde tale i bryllaupet?
slutt med å halde slikt leven!
rekne for
;
sjå på som
Døme
halde seg for god til noko
;
halde noko for eit mirakel
;
halde noko for sant
;
eg held han for å vere svært påliteleg
Faste uttrykk
halde att
hindre ei rørsle framover
;
bremse ei utvikling
regjeringa tek ansvar ved å halde att på pengebruken
ikkje sleppe frå seg
forfattaren veit å halde att dei siste brikkene i krimgåta
;
visse typar utstyr blir stadig haldne att i leveransane
halde av
vere glad i
;
verdsetje høgt
eg held av han
reservere
kan du halde av ein plass til meg?
halde fast ved
vere tru mot
halde fram
gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
hevde
(
1
I
, 2)
han heldt fram at han hadde vunne saka
halde frå kvarandre
skilje frå kvarandre
;
ikkje blande
det kan vere vanskeleg å halde dei ulike teoriane frå kvarandre
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
halde inne med
stanse talestraumen
;
teie
ho heldt inne med kva ho eigenleg meinte
halde med
vere tilhengjar av
;
vere einig med
halde med Viking
halde nokon med noko
forsyne
;
forsyte
halde ungane med sko og klede
;
dei heldt seg med mat sjølve
;
eg kan gjerne halde deg med selskap
halde opp
slutte
han heldt opp å slå
halde på
ikkje gje seg
;
halde fram med
dei får no berre halde på
vere i ferd med
ein pasient heldt på å døy
ikkje vilje gje slepp på
;
ta vare på
dei held på dialekten si
;
han heldt på jobben sin så lenge han kunne
satse
(1)
halde på feil hest
halde på med
vere oppteken med
;
vere i gang med
ho heldt på med mobilen heile dagen
;
eg held på med å lage middag
;
kva held du på med?
halde saman
støtte og hjelpe kvarandre
;
vise samhald
halde seg godt
sjå ung ut
halde seg inne med
syte for å vere god ven med
det er best å halde seg inne med sjefen
halde seg til
ty til
;
lite på
;
ikkje vike frå
dei held seg til kvarandre
;
ho heldt seg til Arbeidarpartiet
;
halde seg til fakta i saka
halde unna
leggje for seg sjølv
;
leggje til side
;
halde tilbake
;
ikkje rekne med
halde unna for
halde på avstand
;
stå imot
han heldt unna for konkurrentane inn mot mål
halde ut
tole eller orke
;
ikkje gje tapt
sorga er nesten ikkje til å halde ut
Artikkelside
halden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
haldinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
halde
Tyding og bruk
som er i god stand
;
uskadd
Døme
kome heim att heil og halden
velståande
Døme
ein halden mann
Faste uttrykk
heilt og halde
i eitt og alt
;
fullstendig
(2)
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside
bere
3
III
bera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bera
Tyding og bruk
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Døme
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Døme
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Døme
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Døme
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Døme
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Døme
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Døme
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Døme
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Døme
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Døme
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Faste uttrykk
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Artikkelside
taum
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
taumr
Tyding og bruk
band eller snor som ein styrer eit trekkdyr med
Døme
han fann fram taumane til hesten
i overført tyding: kontroll, styring
Døme
kommunen bør ta over taumane
;
han har overlate taumane til etterkomarane
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortaum
Faste uttrykk
få taum/taumane
få råderom
da den nye leiinga fekk taumane, skjedde det endringar på arbeidsplassen
gje frie taumar
la (nokon) få handlefridom
dei gav kunstnaren frie taumar
gje taum
gje råderett
det var ikkje grunn til å gje taum til det motsette synet
halde i taumane
ha makta
;
styre, bestemme
det blir næringsministeren som skal halde i taumane
halde i taume
meistre
;
halde styr på
stramme taumane
gje mindre spelerom
dei vaksne stramma taumane når barna vart for ivrige
Artikkelside
biogen
adjektiv
Vis bøying
Uttale
biogeˊn
Opphav
av
bio-
og
-gen
(
2
II)
Tyding og bruk
av
organisk
(1)
opphav
som trengst til å byggje opp og/eller halde oppe organisk liv
Artikkelside
klype
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
klype
(
2
II)
Tyding og bruk
klov
,
kløft
(3)
;
gjel
(
2
II
, 1)
klemme
(
1
I
, 3)
;
lita tong
som etterledd i ord som
klesklype
hand
, fingrar
;
rom mellom tommelen og peikefingeren
Døme
halde noko i klypa
;
vere sterk i klypene
mengd ein held mellom fingrane
Døme
ei klype salt
Faste uttrykk
vere hard i klypa
vere streng
Artikkelside
sysle
2
II
sysla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýsla
‘fullføre’
Tyding og bruk
drive
eller
halde så smått på med
;
pusle
(
1
I
, 1)
,
stulle
Døme
sysle litt i heimen
;
han sysla med så mangt
Artikkelside
teie
2
II
teia
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
þegja
Tyding og bruk
bli tagal
;
slutte å snakke
eller
gje lyd frå seg
Døme
dei tagde brått
;
fela tagde
;
tei still!
ikkje tale
eller
uttale seg
Døme
teie om uretten
halde tett
;
halde på ein løyndom
Døme
teie med det ein veit
;
teie om noko
Faste uttrykk
den som teier, samtykkjer
teiing blir tolka som semje
teie i hel
usynleggjere ved å ikkje nemne noko
teie seg
halde munn
;
bli still
tei dykk no!
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
1
2
3
…
110
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
110
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100