Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1254 treff

Bokmålsordboka 621 oppslagsord

gruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; av italiensk ‘forening’

Betydning og bruk

  1. samling av personer, ting eller fenomener som har noe til felles, og som dermed utgjør en samlet del av en større helhet;
    enhet, kategori, pulje, avdeling, tropp
    Eksempel
    • klassen ble delt inn i grupper;
    • diskutere i grupper;
    • en politisk gruppe jobber nå med saken
  2. liten samling av musikere som spiller sammen;
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

ikke-tellelig

adjektiv

Betydning og bruk

som blir oppfattet eller framstilt som en sammenhengende mengde eller masse og ikke som en gruppe adskilte enheter eller individer;
Eksempel
  • luft er et ikke-tellelig fenomen;
  • framstille noe som en ikke-tellelig masse
Artikkelside

temperaturregulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å balansere og tilpasse temperaturen et sted, for eksempel ved bruk av varmekilder
    Eksempel
    • vinteren er preget av økte kostnader til temperaturregulering
  2. gruppe prosesser som gjør at menneskekroppen holder jevn temperatur
    Eksempel
    • nyfødte har en mindre utviklet temperaturregulering
Artikkelside

tankesett

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør sett (1

Betydning og bruk

gruppe av tanker, ideer og holdninger hos en eller flere personer;
Eksempel
  • utvikle et nytt tankesett;
  • ha et høyreorientert tankesett
Artikkelside

utviklingsprogram

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for en person, et sted eller en gruppe
Eksempel
  • klubben har et eget utviklingsprogram for unge talenter
Artikkelside

sioux 1

substantiv hankjønn

Uttale

su

Opphav

av fransk feilskriving for ordet nadowessi ‘lille orm’ i ojibwe

Betydning og bruk

person som tilhører en gruppe av urfolk på de store slettene i Nord-Amerika
Artikkelside

enklave

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin in ‘i’ og clavis ‘nøkkel’, opprinnelig ‘noe innelukket’

Betydning og bruk

  1. stat eller del av en stat som er helt omgitt av territoriet til en annen stat;
    jamfør eksklave
    Eksempel
    • San Marino ligger som en enklave i Italia;
    • Vest-Berlin lå som en enklave i Øst-Tyskland
  2. område eller gruppe som skiller seg fra omgivelsene
    Eksempel
    • enklaver av etniske grupper fra nabolandene
Artikkelside

dugnadsgruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av dugnad

Betydning og bruk

gruppe med personer som ulønnet og frivillig gjør et arbeid for et bestemt tiltak
Eksempel
  • stien blir vedlikeholdt av en av turistforeningens dugnadsgrupper;
  • starte en dugnadsgruppe
Artikkelside

stingsildfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: gruppe av fisk med pigger foran ryggfinnen;
Gasterosteidae
Artikkelside

Nynorskordboka 633 oppslagsord

gruppe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; av italiensk ‘foreining’

Tyding og bruk

  1. samling av personar, ting eller fenomen som har noko til felles, og som dermed utgjer ein samla del av ein større heilskap;
    pulje, avdeling, flokk, tropp, kategori
    Døme
    • læraren deler elevane inn i grupper på fire;
    • ei gruppe forretningsfolk frå utlandet;
    • militante grupper har teke makta;
    • ulike sosiale grupper
  2. lita samling av musikarar som spelar saman;
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

ornamentikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kunsten å lage ornament
  2. utsmykking med ornament;
    gruppe av systematisk ordna ornament
    Døme
    • gotisk ornamentikk
Artikkelside

særrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (2, 1) ein har framom andre (for ein einskild eller ei gruppe);
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

ikkje-teljeleg

adjektiv

Tyding og bruk

som blir oppfatta eller framstilt som ei samanhengande mengd eller ein masse og ikkje som ei gruppe åtskilde einingar eller individ;
Døme
  • væsker er ikkje-teljelege fenomen;
  • framstille noko som ein ikkje-teljeleg masse
Artikkelside

temperaturregulering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å balansere og tilpasse temperaturen ein plass, til dømes ved å bruke varmekjelder
    Døme
    • temperaturregulering er vanskeleg i det gamle og trekkfulle huset
  2. gruppe prosessar som gjer at menneskekroppen held jamn temperatur
    Døme
    • nyfødde barn har ei mindre utvikla temperaturregulering
Artikkelside

tankesett

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør sett (1

Tyding og bruk

gruppe av tankar, idear og haldningar hos ein eller fleire personar;
Døme
  • dei har motstridande politiske tankesett;
  • ho har endra tankesettet sitt med åra
Artikkelside

nær-døden-oppleving, nær-dauden-oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk near death experience

Tyding og bruk

  1. åndeleg oppleving der ein person er nær ved å døy og har minne frå opplevinga
    Døme
    • under nær-døden-opplevinga såg han bestemora kome mot han omgjeven av eit kvitt lys
  2. kjensle av å vere nær ved å døy, til dømes ved ei ulykke;
    farefull eller nervepirrande oppleving
    Døme
    • nær-døden-opplevinga med hjarteinfarktet var ein vekkjar for han;
    • dei som forventar adrenalinkick og nær-døden-opplevingar, blir nok skuffa
  3. i overført tyding: det at ein organisasjon, ei gruppe eller liknande står i fare for å bli nedlagd eller forsvinne
    Døme
    • etter nær-døden-opplevinga satte avisa i gang ein veldig snuoperasjon
Artikkelside

utviklingsprogram

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

program (1) eller opplegg som skal skape positiv forandring for ein person, ein stad eller ei gruppe
Døme
  • det internasjonale samfunnet har vedteke eit utviklingprogram for regionen
Artikkelside