Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
7 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
7
oppslagsord
grjot
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjót
;
samanheng
med
gryte
(
1
I)
og
graut
Tyding og bruk
(slag av) stein
Døme
det er godt grjot i kverna
substans
(1)
,
tel
(1)
Døme
det er godt grjot i han
Artikkelside
grut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
grútr
, tilnamn
;
samanheng
med
grus
(
1
I)
og
grjot
Tyding og bruk
botnfall i væske, særleg kaffi
Døme
koke kaffi på gruten
Artikkelside
graut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grautr
;
samanheng
med
grjot
og
gryte
(
1
I)
Tyding og bruk
matrett av mjøl
eller
gryn eller frukt kokt i mjølk
eller
vatn
Døme
koke graut
;
ete graut til kvelds
som etterledd i ord som
havregraut
rømmegraut
sviskegraut
tjukk, blaut masse
Døme
vegane var reine grauten etter snøfallet
Faste uttrykk
gå rundt grauten
ikkje gå rett på sak
dei går rundt grauten og pakkar inn bodskapen
hissig på grauten
ivrig etter å oppnå noko
;
pågåande, motivert
som katten rundt den varme grauten
som ikkje vågar å gje seg i kast med noko som ein er svært oppteken av
;
som ikkje vågar å kome inn på noko
Artikkelside
gryte
2
II
gryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
‘kaste stein’
;
av
grjot
Tyding og bruk
kaste
(
3
III)
,
slengje
,
raske
(
1
I)
Døme
gryte stein
;
gryte i hop noko
Artikkelside
gryte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grýta
;
samanheng
med
grjot
Tyding og bruk
kar til å koke
eller
steikje i
Døme
ei gryte med kjøtsuppe
;
dei sette gryta over open eld
gryterett
Døme
restematen blir nytta i ei gryte
avrunda søkk i terrenget
Døme
byen ligg i ei gryte mellom fjella
Faste uttrykk
små gryter har òg øyre
også små barn oppfattar det vaksne taler om
Artikkelside
gryn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grjón
;
samanheng
med
grjot
og
grus
(
1
I)
,
opphavleg
‘noko knust’
Tyding og bruk
(grovknust
eller
pressa) korn utan skal
Døme
koke graut av gryn
som etterledd i ord som
bygg-gryn
havregryn
semulegryn
kornliknande partikkel
liten bit
;
grann
(
1
I)
Døme
kvart eit gryn
;
ikkje eit gryn
lite barn
Døme
dette vesle grynet
pengar
Døme
ha mykje gryn
;
bruke opp gryna
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
(
kollektivt
:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt
eller
samansett mineral
;
berg
(
2
II
, 1)
,
fjell
,
grjot
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
blokk, klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
hard som stein
;
sove som ein stein
–
sove svært godt
òg i sms som
kalkstein
kampestein
småstein
etter Joh 8,7:
etter Matt 24,2:
(reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
til dømes
òg
bautastein
blystein
gravstein
kvernstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
smykke av edelt, fargerikt mineral
Døme
edle steinar
òg i sms som
edelstein
glimestein
frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
Døme
spytte ut steinen
til dømes
i
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
druer, rosiner utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
til dømes
gallestein
nyrestein
kodd
,
testikkel
i faste ordsamband
Faste uttrykk
erte på seg stein
om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
ha eit hjarte av stein
vere hard og hjartelaus
ikkje liggje att stein på stein
vere heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å dømme, kritisere
;
etter Joh 8,8
leggje stein til børa
auke vanskane
Artikkelside