Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

grevling

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med grave (2

Betydning og bruk

rovdyr i mårfamilien med svart underside, svarte føtter og hvitt hode med en svart stripe på hver side av nesen;
Meles meles

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere raser av liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling eller lignende ut av hiene

mårdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

dyr i mårfamilien, for eksempel mår, grevling, snømus og oter

dachs, daks

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘grevling’

Betydning og bruk

hund av en tysk hunderase med lang kropp og korte bein

Nynorskordboka 8 oppslagsord

grevling

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med grave (2

Tyding og bruk

rovdyr i mårfamilien med svart underside, svarte føter og kvitt hovud med ei svart stripe på kvar side av nasen;
Meles meles

på ville vegar

Tyding og bruk

Sjå: vill
  1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
    Døme
    • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
    • treffe på ein grevling på ville vegar
  2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
    Døme
    • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
    • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk (chien) terrier ‘(hund) som jagar under jorda’

Tyding og bruk

fellesnemning for fleire rasar av liten eller mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia

svintoks

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av svin

Tyding og bruk

hihund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jakthund som forfølgjer byttet (til dømes rev, grevling) heilt inn i hiet

dachs, daks

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘grevling’

Tyding og bruk

hund av ein tysk hunderase med lang kropp og korte bein

mårdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr i mårfamilien, til dømes mår, grevling, snømus og oter