Avansert søk

123 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

glans

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; beslektet med glane

Betydning og bruk

  1. strålende lys eller skinn
    Eksempel
    • ha glans i øynene
  2. prakt, herlighet, ære, ry
    Eksempel
    • vise seg i all sin glans;
    • glansen var gått av henne;
    • greie noe med glans
  3. skinnende, glatt overflate
    Eksempel
    • papir med glans
  4. glinsende mineral
  5. Eksempel
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjøre ære på en tilstelning med å være til stede

glanse

verb

Betydning og bruk

gloria

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘ære, ry’

Betydning og bruk

  1. fast innslag av lovprisning i liturgien til enkelte kirkesamfunns gudstjeneste eller messe
  2. i overført betydning: velstand, glans, suksess
    Eksempel
    • livet er ikke bare gloria;
    • en periode fylt av ære og gloria

glimmer

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, fra tysk; av glimre

Betydning og bruk

  1. det å glimre (1);
    noe som glimrer;
    skinn, glans
    Eksempel
    • glimmeren fra en enslig tråd av kobber
  2. glansfullt mineral som lett lar seg spalte i tynne flak;
    jamfør kråkesølv

glime 2

verb

Betydning og bruk

kaste blendende glans;

gloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk ‘glans’

Betydning og bruk

kosmetisk produkt med eller uten farge som gir en glansfull overflate
Eksempel
  • hun har rosa gloss på leppene

glinse

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med glans

Betydning og bruk

reflektere skinn (2, 1) fra blank eller fet overflate;
lyse, skinne
Eksempel
  • ansiktet glinset av svette;
  • gullet glinser i sola
  • brukt som adjektiv:
    • glinsende øredobber;
    • bak gjerdet står to glinsende, brune hester

glime 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør glime (2

Betydning og bruk

blendende glans

prunk

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med prange (1

Betydning og bruk

glans og prakt;

prunke

verb

Betydning og bruk

vise seg i sin glans og prakt;

Faste uttrykk

  • prunke med
    briske seg med;
    skilte med

Nynorskordboka 68 oppslagsord

glans

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med glane (1

Tyding og bruk

  1. strålande lys eller skin
    Døme
    • ha glans i auga
  2. Døme
    • kome i all sin glans;
    • klubben har mista glansen;
    • greie noko med glans
  3. skinande, glatt overflate
    Døme
    • papir med glans
  4. glinsande mineral
  5. Døme
    • samle på glans

Faste uttrykk

  • kaste glans over
    gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades

glanse

glansa

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • månen glansar;
    • det glansar i gull
  2. leggje glans (3);

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades

glim

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av glime (2

Tyding og bruk

  1. det å glime (2;
    skin, glans
    Døme
    • ha eit glim i auga;
    • eit glim av sol
  2. glimt, snev
    Døme
    • få eit glim;
    • eit glim av von
  3. glitter, stas
    Døme
    • berre glim og glans

gloss

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk ‘glans’

Tyding og bruk

kosmetisk produkt med eller utan farge som gjev ei glansfull overflate
Døme
  • bruke ein lys gloss på leppene

gloria

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘ære, ry’

Tyding og bruk

  1. fast innslag av lovprising i liturgien til gudstenesta eller messa i enkelte kyrkjesamfunn
  2. i overført tyding: velstand, glans, suksess
    Døme
    • alt er ikkje berre gloria i livet;
    • det var lite gloria i vente for henne

glinse

glinsa

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gline og glans

Tyding og bruk

reflektere skin (1) frå blank eller feit overflate;
lyse, skine
Døme
  • det glinsar i gullet;
  • det innsmurde ansiktet glinsa i sola
  • brukt som adjektiv:
    • eit glinsande sverd;
    • glinsande, brune kroppar

glimmer

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, frå tysk; av glimre

Tyding og bruk

  1. det å glimre (1);
    noko som glimrar;
    skin, glans
    Døme
    • sjå ein glimmer i det fjerne
  2. glansfullt mineral som lett let seg spalte i tynne flak;
    jamfør kråkesølv

glime 2

glima

verb

Opphav

samanheng med glå og glye

Tyding og bruk

kaste skinande glans;
skine sterkt;
glitre, blende, lyse;

glime 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør glime (2

Tyding og bruk

sterkt skin;