Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
15 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glóð
,
flertall
glǿðr
;
beslektet
med
glo
(
1
I)
Betydning og bruk
skinn
(
2
II
, 1)
,
gnist
,
varme
(
1
I)
Eksempel
ha glød i kinnene
sterk interesse, entusiasme, lidenskap
Eksempel
snakke med
glød
for en sak
;
miste
gløden
;
mangle
glød
;
hun er uten
glød
Artikkelside
gløde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glǿða
;
av
glo
(
2
II)
Betydning og bruk
lyse på grunn av sterk oppvarming
;
brenne uten flamme
;
lyse rødt
Eksempel
smijernet gløder
;
lyspærene glødet svakt
;
det gløder i peisen
hete (opp)
Eksempel
gløde opp jern
brenne
(
1
I)
,
ivre
Eksempel
gløde
for en sak
Artikkelside
glo
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
glóð
Betydning og bruk
noe som brenner uten flamme
Eksempel
gloa
på sigaretten
;
blåse på glørne
;
steke på glør
i overført betydning: interesse, entusiasme,
glød
(2)
Eksempel
blåse nytt liv i gamle glør
Artikkelside
gnist
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gneisti
Betydning og bruk
lysende
eller
glødende partikkel fra ild eller elektrisk utladning (som fyker i lufta)
Eksempel
det føk
gnister
fra bålet
;
en elektrisk gnist utløste brannen
sterk følelse av begeistring som gir inspirasjon til handling
;
glød
(2)
Eksempel
mangle
gnisten
;
ha
gnisten
begynnelse til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Eksempel
gnisten til opprøret
svakt tegn
;
antydning,
snev
Eksempel
hun har ikke en
gnist
av forstand
;
det er ikke en
gnist
av fornuft i forslaget
om eldre forhold:
telegrafist
på skip
Faste uttrykk
slå gnister
sende ut gnister
en lavspentmast slo gnister og antente lyngen
utstråle eller framkalle sterke følelser
det slo gnister mellom dem
;
debatten slo gnister i sosiale medier
sprute gnister
sende ut gnister
det spruter gnister fra vinkelsliperen
vise sterk følelse, særlig sinne
hun sprutet gnister og truet med rettssak
Artikkelside
lidenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
mektig følelse
eller
stemning
;
intens erotisk følelse
;
glød
(2)
Eksempel
hennes
lidenskap
skremte ham
brennende interesse
;
pasjon
(1)
Eksempel
ha en
lidenskap
for gamle ting
;
de har en sterk lidenskap for klubben
Artikkelside
ild
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eldr
Betydning og bruk
flamme
(
2
II
, 1)
fra noe som brenner ved høy temperatur
;
lue
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Eksempel
sette ild på noe
;
vulkanen sprutet ild
haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner
;
bål
Eksempel
gjøre opp
ild
;
sitte rundt
ilden
;
kaste mer ved på
ilden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Eksempel
gi
ild
;
avdelingen ble tatt under
ild
sterk glans, glød
Eksempel
det var ild i øynene hennes
som etterledd i ord som
morild
lidenskap
,
begeistring
Eksempel
kjærlighetens
ild
Faste uttrykk
bli herre over ilden
få kontroll over brann
brannmannskapene er nå herre over ilden
fra asken til ilden
fra vondt til verre
landet gikk fra asken til ilden
;
hun kom fra asken til ilden
gå gjennom ild og vann
ikke sky noe for å hjelpe
han ville gå gjennom ild og vann for henne
i ilden
i kamp
;
midt i striden
jeg er soldat og har vært i ilden før
(stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
ingen røyk uten ild
det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
komme under dobbelt ild
bli beskutt eller angrepet fra to sider
i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
puste til ilden
prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
det fins krefter som puster til ilden
som ild i tørt gress
svært fort
nyheten spredte seg som ild i tørt gress
som ild og vann
totalt ulike
forskjellige som ild og vann
åpne ild
begynne å skyte
Artikkelside
entusiasme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
entusiasˊme
Opphav
av
gresk
en-theos
‘med gud i seg’
;
jamfør
teo-
Betydning og bruk
sterk begeistring
;
iver
,
glød
(2)
Eksempel
vise
entusiasme
for saken
;
entusiasmen
dabber av
;
han gjorde det uten
entusiasme
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
glød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
, fleirtal
glǿðr
;
samanheng
med
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
sterkt (raudt) skin
eller
skjær
;
gneiste, skin, varme
Døme
ha glød i auga
eldhug, entusiasme, lidenskap
Døme
han er heilt utan glød
;
mangle glød i framføringa
;
miste gløden
Artikkelside
glø
,
gløde
gløda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glǿða
;
av
glo
(
1
I)
Tyding og bruk
lyse
på grunn av
sterk oppvarming
;
brenne utan flamme
;
lyse raudt
Døme
omnen glør
;
det glør framleis i bålet
;
kveldssola glødde i tretoppane
hete (opp)
Døme
glø
opp jern
vere eller gjere
eldhuga
;
brenne, ivre
Døme
glø
for saka
Artikkelside
gneiste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gneisti
Tyding og bruk
brennande
eller
lysande partikkel frå eld eller elektrisk utlading (som fyk i lufta)
Døme
det fyk gneistar frå bålet
;
det sprutar gneistar frå vognhjulet
;
elektrisk gneiste
sterk kjensle av oppgløding som inspirerer til handling
;
glød
(2)
Døme
mangle gneisten
byrjing til vekst eller utvikling
;
kime
(
1
I
, 2)
, start
Døme
gneistane til fridom
svakt teikn
;
snev
Døme
det finst ikkje ein gneiste av von
Faste uttrykk
slå gneistar
sende ut gneistar
hamaren slo gneistar
stråle ut eller kalle fram sterke kjensler
det slo gneistar mellom dei
;
han skreiv så det slo gneistar
sprute gneistar
sende ut gneistar
det spruta gneistar frå toget
syne sterk kjensle, særleg sterkt sinne
han spruta gneistar av sinne
;
det spruta gneistar av konfrontasjonane mellom dei
Artikkelside
glo
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
glóð
Tyding og bruk
noko som brenn utan loge
Døme
gloa på sigaretten
;
vinden gjorde at glørne blussa opp att
;
no er det fine glør på bålet
i overført tyding: interesse, entusiasme,
glød
(2)
Døme
setje glo i nokon
;
miste gloa
Artikkelside
eld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eldr
Tyding og bruk
flamme
(
1
I
, 1)
frå noko som brenn ved høg temperatur
;
loge
(
2
II)
,
fyr
(
2
II
, 1)
Døme
setje eld på huset
;
sprute eld
haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn
;
bål
Døme
gjere opp eld
;
sitje rundt elden
avfyring av
skytevåpen
;
skyting
Døme
opne eld
sterk glans, glød
Døme
ha eld i auga
som etterledd i ord som
moreld
lidenskap
,
kraft
(
1
I)
,
begeistring
Døme
kjærleikens eld
Faste uttrykk
bli herre over elden
få kontroll over brann
brannmannskapa er no herre over elden
frå oska til elden
frå vondt til verre
det var som å gå frå oska til elden
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
i elden
i kamp
;
midt i striden
soldatane måtte i elden
(stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
bandet skal snart i elden
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
kome under dobbel eld
bli skoten på eller overfallen frå to kantar
i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
leike med elden
å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
dei visste at dei leikte med elden
opne eld
begynne å skyte
puste til elden
prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
som eld og vatn
heilt ulike
dei er som eld og vatn
Artikkelside
glohug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldhug
,
glød
(2)
Døme
ha glohug for saka
Artikkelside
religion
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
Tyding og bruk
samanhengande trussystem kjenneteikna av tru på eitt eller fleire guddomlege vesen, overnaturlege krefter
eller liknande
, ofte med tilhøyrande mytar, forteljingar og symbol
Døme
den kristne religionen
;
den buddhistiske religionen
;
panteistiske religionar
;
ulikskapane mellom religionane
som etterledd i ord som
mysteriereligion
naturreligion
openberringsreligion
statsreligion
tru på ei eller fleire guddomlege makter
;
religiøs overtyding
;
gudstru
Døme
dei vende seg til religionen
fag som skal gje innsyn i ulike
religionar
Døme
undervise i religion
i
overført tyding
: overtyding, prinsipp eller interesse som blir dyrka med stor glød
Døme
fotballen er ein religion for dei
Artikkelside
lidenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
mektig kjensle
eller
stemning
;
intens erotisk kjensle
;
glød
(2)
Døme
ha lidenskap i blodet
brennande interesse
;
pasjon
(1)
Døme
ha ein lidenskap for gamle ting
;
dei har ein sterk lidenskap for klubben
Artikkelside