Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
247 treff

Bokmålsordboka 120 oppslagsord

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir (2 og gjerrig

Betydning og bruk

  1. med sterkt ønske
    Eksempel
    • vi vil gjerne sitte langt bak
  2. med glede;
    Eksempel
    • det gjør jeg så gjerne!
    • jeg tar gjerne kaffe;
    • jeg vil gjerne se på den boka
  3. med fordel;
    godt
    Eksempel
    • du kan gjerne være med;
    • nå kan du gjerne komme;
    • du kan gjerne hjelpe til;
    • det tror jeg så gjerne;
    • gjerne for meg;
    • bruk gjerne fløte i sausen
  4. muligens, trolig
    Eksempel
    • det kan gjerne være
  5. som regel;
    ofte
    Eksempel
    • det er gjerne slik;
    • barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
    • de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
    • jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
    • det kan like gjerne være slik
Artikkelside

prøveabonnement

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kortvarig abonnement, gjerne til gunstig pris, for å teste ut for eksempel en avis
Artikkelside

møteplager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne holder lange taler på møter (1, ofte om uvesentlige ting
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet
Artikkelside

overkikador

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjerne vil ha tilsynet med alle andre;
øverste leder
Artikkelside

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

fra fransk ‘deig, masse’; samme opprinnelse som pasta og postei

Betydning og bruk

fast postei, gjerne med innlagte strimler eller biter av for eksempel skinke, fisk eller kyllinglever
Artikkelside

nyanlegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. nytt anlegg (2), gjerne vei, park eller større bygg til industri eller lignende
    Eksempel
    • et nyanlegg for gjenvinning;
    • industriområdet er et nyanlegg
  2. det å bygge noe nytt, ofte brukt om større prosjekt
    Eksempel
    • nyanlegg av lekeplasser og fritidsområder
Artikkelside

bevingede ord

Betydning og bruk

(etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde;
Artikkelside

Nynorskordboka 127 oppslagsord

gjerne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med norrønt gǫrn ‘tarm’

Tyding og bruk

innvol i fisk;
Døme
  • ta ut gjerna
Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (2, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

  1. med sterkt ynske eller sterk vilje
    Døme
    • han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
    • eg såg gjerne at du flytta deg
  2. med glede;
    Døme
    • det gjer eg meir enn gjerne
  3. med fordel;
    godt
    Døme
    • du kunne gjerne hjelpe til;
    • den kan du gjerne få;
    • no kan du gjerne kome;
    • det trur eg gjerne;
    • gjerne for meg
  4. kanskje, mogleg, truleg
    Døme
    • det kan gjerne hende;
    • det kan like gjerne vere slik
  5. som regel;
    ofte
    Døme
    • det er gjerne slik;
    • eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

  • like gjerne
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
    • du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside

prøveabonnement

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kortvarig abonnement, gjerne til gunstig pris, for å teste ut til dømes ei avis;
Artikkelside

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut av pipa;
  • det pulla opp skyer i vest
Artikkelside

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av eit adjektiv ‘som høver saman’; jamfør mak (2

Tyding og bruk

  1. den eine av eit par personar eller dyr;
    jamfør ektemake
    Døme
    • finne seg ein make
  2. den eine av to ting som høyrer saman
    Døme
    • desse skoa er ikkje makar;
    • eg må prøve å finne maken til knappen eg mista
  3. Døme
    • hennar make finst ikkje;
    • det finst ikkje maken til jentunge

Faste uttrykk

  • krake søkjer make
    to likesinna finn gjerne i hop
  • maken til ...
    brukt for å gje uttrykk for kjensler og meiningar
    • maken til arrogant haldning til miljøet!
  • sett/høyrt på maken!
    brukt for å uttrykkje undring
    • no har eg aldri høyrt på maken!
Artikkelside

paté, pate

substantiv hankjønn

Uttale

pateˊ

Opphav

frå fransk ‘deig, masse’; same opphav som pasta og postei

Tyding og bruk

fast postei, gjerne med innlagde strimlar eller bitar av skinke, fisk eller liknande
Artikkelside

nyanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nytt anlegg (2), gjerne veg, park eller større bygg til industri eller liknande
    Døme
    • behov for både nyanlegg og modernisering av vegane
  2. det å byggje noko nytt, ofte brukt om større prosjekt
    Døme
    • kommunen planlegg nyanlegg av gravplassar
Artikkelside

likeså, likeso

adverb

Tyding og bruk

  1. på same måten;
    Døme
    • sola var nesten borte, og varmen likeså;
    • bileta var enorme, og rommet dei hang i likeså
  2. i same grad, like mykje;
    Døme
    • dei vart likeså godt ståande i ro;
    • eg kan likeså gjerne gje meg;
    • varmen var likeså intens som det skarpe lyset
Artikkelside

likså, likso

adverb

Opphav

av like (4

Tyding og bruk

i same grad, vel så;
Døme
  • laks er likså godt som ørret;
  • du kan likså gjerne vere ærleg
Artikkelside

mosen

adjektiv

Opphav

jamfør mose (4

Tyding og bruk

  1. varm, raudleitt og døsig, gjerne etter søvn
    Døme
    • han låg mosen og lat i solsteiken
  2. lummer og disig
    Døme
    • det vart mose i vêret
Artikkelside
Side 1 av 13