Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
26 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

fru

substantiv ubøyelig

Opphav

samme opprinnelse som frue

Betydning og bruk

tittel (2) brukt foran navn og titler på gifte kvinner eller kvinner hvor sivilstand er ukjent;
forkortet fr.
Eksempel
  • fru Hansen
Artikkelside

... og ... , fru Blom

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8);
Se: og
Eksempel
  • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
  • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Betydning og bruk

  1. brukt til å sidestille to eller flere ord, setningsledd eller setninger av samme slag
    Eksempel
    • Hansen og Olsen er naboer;
    • de sang og spilte;
    • de voksne diskuterte, og barna lekte;
    • løvet gulner, visner og faller av trærne;
    • vær så snill og send meg boka
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykke at det ene skjer før det andre
    Eksempel
    • hun snudde seg og så på oss;
    • han gikk hjem og hentet lommeboka;
    • de gikk hjem og laget middag
  3. brukt mellom to verb for å uttrykke en uavsluttet eller vedvarende aktivitet
    Eksempel
    • sitte og snakke;
    • sauene går og beiter;
    • vi gikk rundt og glodde i butikker;
    • hun driver og jobber i hagen;
    • han har sittet og lest hele kvelden
  4. brukt for å binde sammen to setninger der den siste er en følge av den første
    Eksempel
    • hun spiste sunt og levde til hun var hundre;
    • han forsov seg og kom for sent til toget
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • vi gikk og gikk;
    • det regnet og regnet;
    • han blir bare høyere og høyere;
    • han ble mer og mer bekymret
  6. brukt mellom to synonyme eller beslektede ord for å forsterke uttrykket
    Eksempel
    • rope og skrike;
    • rusle og gå;
    • helt og holdent;
    • sverge dyrt og hellig
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkter i en rekke eller skala, for å uttrykke at noe gjelder eller omfatter hele rekken
    Eksempel
    • gammel og ung;
    • fattig og rik;
    • høyt og lavt;
    • sent og tidlig
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis til det som blir sagt;
    Eksempel
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, jeg vet hvem han er;
    • har du planer for ferien? Planer og planer, jeg skal i alle fall ha fri;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, ny for meg!
  9. brukt for å vise at to tall skal adderes;
    Eksempel
    • tre og sju er ti
  10. brukt mellom identiske tall for å vise størrelsen på en gruppe
    Eksempel
    • to og to gikk sammen;
    • vi delte dem inn i grupper på fire og fire
  11. brukt til å innlede utrop som uttrykker undring, irettesettelse eller lignende
    Eksempel
    • og jeg som hadde glemt hele greia!
    • og det får du deg til å si!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykke usikkerhet, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigere enn de andre;
    • gikk det bra på eksamen? Bra og bra, fru Blom, jeg stod i det minste
Artikkelside

Fortuna

egennavn

Opphav

av latin fortuna ‘slumpehell, skjebne’; også navnet til skjebnesgudinnen Fortuna

Faste uttrykk

  • fru Fortuna
    skjebnen, lykken
    • keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
    • fru Fortuna stod ikke på hans side
Artikkelside

fru Fortuna

Betydning og bruk

Eksempel
  • keeperen fikk hjelp av fru Fortuna;
  • fru Fortuna stod ikke på hans side
Artikkelside

frue

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; fra gammelengelsk , samme opprinnelse som Frøya

Betydning og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Eksempel
    • hils din frue;
    • en av byens fine fruer;
    • invitere politimesteren med frue
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Eksempel
    • god dag, frue
  3. om eldre forhold: herskerinne, høybåren kvinne;

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

signora

substantiv hankjønn

Uttale

sinjåˊra

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

om italienske forhold: frue, fru
Artikkelside

madame

substantiv hankjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

fra fransk , opprinnelig ‘min dame’

Betydning og bruk

om franske forhold: frue, fru;
forkortet Mme.
Eksempel
  • Madame Curie
Artikkelside

madam

substantiv hankjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

samme opprinnelse som madame

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særlig av borgerskapet og den lavere embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Eksempel
    • madam Olsen
  2. brukt spøkefullt om kvinnelig ektefelle eller samboer
    Eksempel
    • dra hjem til madammen
Artikkelside

damejeanne

substantiv hankjønn

Uttale

damsjanˊn

Opphav

fra fransk ‘fru Jeanne’

Betydning og bruk

glassballong i kurv til vin, syrer og lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

fru

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som frue

Tyding og bruk

tittel (2) brukt føre namn og titlar på gifte kvinner eller kvinner der sivilstand er ukjend;
forkorta fr.
Døme
  • herr og fru Hansen
Artikkelside

æh

interjeksjon

Tyding og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkjepause eller uvisse;
    Døme
    • vil du ha meir å ete? Æh, ja, om det ikkje er tomt
  2. brukt for å markere at ein har forsnakka seg eller prøver å ikkje forsnakke seg
    Døme
    • Janne, æh, fru Sørensen kjem attende klokka fire;
    • guten hadde eit lite, æh, uhell her i går
Artikkelside

madame

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

frå fransk , opphavleg ‘mi dame’

Tyding og bruk

om franske forhold: frue, fru;
forkorta Mme.
Døme
  • Madame Curie
Artikkelside

madam

substantiv hokjønn

Uttale

madamˊm

Opphav

same opphav som madame

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (brukt i tiltale til) gift kvinne, særleg av borgarskapet og den lågare embetsstanden;
    jamfør frue og fru
    Døme
    • madam Larsen
  2. brukt skjemtande om kvinneleg ektefelle eller sambuar
    Døme
    • Nils og madammen drog på bytur
Artikkelside

... og ... , fru Blom

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
jamfør og (2, 8);
Sjå: og
Døme
  • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
  • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

og 2

konjunksjon

Uttale

å, åg

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to eller fleire ord, setningsledd eller setningar av same slaget
    Døme
    • is og snø;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spela og song;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt mellom to ord eller uttrykk for å uttrykkje at det ene skjer før det andre
    Døme
    • han snudde seg og såg på meg;
    • ho sprang heim og henta veska si;
    • vi gjekk heim og åt kvelds
  3. brukt mellom to verb for å uttrykkje ein uavslutta eller vedvarande aktivitet
    Døme
    • sitje og lese;
    • vi gjekk rundt og såg på folk;
    • kyrne står og rautar;
    • dei vart gåande og prate;
    • han driv og målar huset;
    • ho har lege og slumra på sofaen heile ettermiddagen
  4. brukt for å binde saman to setningar der den siste er ei følgje av den første
    Døme
    • han åt sunt og levde til han var hundre;
    • ho studerte flittig og fekk gode karakterar
  5. brukt mellom to identiske ord eller uttrykk for å forsterke uttrykket
    Døme
    • vi gjekk og gjekk;
    • ho blir klokare og klokare;
    • stormen auka og auka;
    • det snødde meir og meir
  6. brukt mellom to synonyme eller beslekta ord for å forsterke uttrykket
    Døme
    • skjelle og smelle;
    • heilt og halde;
    • hoppe og sprette;
    • sverje dyrt og heilagt
  7. brukt mellom to ledd som er ytterpunkt i ei rekkje eller ein skala, for å uttrykkje at noko gjeld eller omfattar heile rekkja
    Døme
    • gammal og ung;
    • fattig og rik;
    • heime og ute
  8. brukt mellom to identiske ord for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis til det som er sagt;
    Døme
    • gjekk det bra på eksamen? Bra og bra. Eg stod no;
    • kjenner du han? Kjenner og kjenner, eg veit kven han er;
    • sommar og sommar, det er lyst ute i alle fall
  9. brukt for å vise at to tal skal adderast;
    Døme
    • to og to er fire
  10. brukt mellom identiske tal for å vise storleiken på ei gruppe
    Døme
    • dei kom inn to og to;
    • fem og fem arbeidde saman
  11. brukt til å innleie utrop som uttrykkjer overrasking, undring, irettesetjing eller liknande
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • ... og ... , fru Blom
    brukt for å uttrykkje usikkerheit, tvil eller skepsis;
    jamfør og (2, 8)
    • billig og billig, fru Blom. Billigare enn dei andre;
    • har du fått ny bil? Ny og ny, fru Blom, ny for meg i alle fall
Artikkelside

fø, føde 2

føda

verb

Opphav

norrønt fǿða

Tyding og bruk

  1. gje, skaffe mat til;
    fôre;
    forsørgje
    Døme
    • fø ein godt;
    • fø seg sjølv;
    • garden kan fø fem kyr;
    • fø på ein familie
  2. om kvinne (eller meir sjeldan hodyr): setje til verda
    Døme
    • fø eit barn;
    • ormen før levande ungar;
    • ho fødde i går;
    • fø utan smerte;
    • ho er fødd i 1950;
    • vere fødd blind;
    • fru Ås, fødd Olsen;
    • ingen er fødd meister
    • brukt som adjektiv
      • han er den fødde gjøglar
  3. Døme
    • tida før nye tankar

Faste uttrykk

  • bli fødd
    kome til verda
  • bli fødd på ny
    bli (åndeleg) atterfødd
  • fø fram
    ale eller fostre opp
    • fø fram ein kalv;
    • ho fødde fram ein son
  • fø opp
    ale eller fostre opp
    • fø opp 70 kje;
    • fø opp ungar
  • ikkje fødd i går
    slett ikkje urøynd;
    ikkje lett å lure
Artikkelside

frue

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt frú, frúa, frúva; frå gammalengelsk , same opphav som Frøya

Tyding og bruk

  1. gift kvinne, kone (1), hustru
    Døme
    • ho er vorten fin frue no;
    • dokteren og frua;
    • herr Hansen med frue;
    • er frua inne?
  2. i tiltale til gift eller ugift kvinne;
    jamfør fru
    Døme
    • ver så god, frue
  3. om eldre forhold: høgboren, gjæv kvinne;
    herskarinne

Faste uttrykk

  • vår frue
    jomfru Maria
Artikkelside

Fortuna

substantiv ubøyeleg

Opphav

av latin fortuna ‘slumpelykke, lagnad’; òg namnet til lagnadsgudinna Fortuna

Faste uttrykk

  • fru Fortuna
    skjebne, lykke
    • keeperen fekk hjelp av fru Fortuna;
    • fru Fortuna stod ikkje på vår side
Artikkelside

signora

substantiv hankjønn

Uttale

sinjåˊra

Opphav

frå italiensk

Tyding og bruk

om italienske forhold: frue, fru
Artikkelside