Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

forvitre

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Betydning og bruk

  1. om bergart: brytes ned, tæres opp, erodere (2)
    Eksempel
    • skifer forvitrer lett
  2. gå i oppløsning;
    Eksempel
    • alliansen har for lengst forvitret

oppløse, oppløyse

verb

Betydning og bruk

  1. få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at det blir en ensartet blanding;
    Eksempel
    • oppløse sukker i vann;
    • pulveret ble oppløst i vann;
    • sukkerbiten oppløste seg i tevannet
  2. få til å skille seg i mindre bestanddeler;
    Eksempel
    • forsamlingen skal oppløses i grupper
  3. sette ut av kraft, gjøre slutt på;
    Eksempel
    • oppløse Stortinget;
    • unionen ble oppløst;
    • oppløse et ekteskap
  4. gi fri fra militærtjeneste;
    Eksempel
    • kapteinene oppløste avdelingen
  5. brytes ned, gå i forråtnelse;
    Eksempel
    • liket var sterkt oppløst
  6. forsvinne litt og litt;
    Eksempel
    • hun fryktet at kjærligheten deres skulle oppløse seg og forsvinne for alltid

Faste uttrykk

  • oppløse et tall i sine enkelte faktorer
    skrive i produktform
    • tallet 16 oppløst i sine enkelte faktorer blir: 2 x 2 x 3
  • være oppløst i tårer
    være preget av langvarig gråt;
    være forgrått
    • barnet var fullstendig oppløst i tårer

forvitring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • mildvær har bidratt til raskere forvitring av fjellet
  2. Eksempel
    • forvitring av det norske shipping miljøet;
    • oppsplitting og forvitring av kompetanse og verdier

Nynorskordboka 3 oppslagsord

forvitre

forvitra

verb

Opphav

av tysk verwittern; av for- (2

Tyding og bruk

  1. om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
    Døme
    • skifer forvitrar lett
  2. gå i oppløysing;
    Døme
    • tilliten til partiet forvitra

forvitring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å forvitre (1);
    smuldring, erosjon (1)
    Døme
    • forvitringa har spissa fjella
  2. Døme
    • ei forvitring av velferdssamfunnet;
    • forvitringa av passasjergrunnlaget

smuldre

smuldra

verb

Opphav

samanheng med smule (1

Tyding og bruk

  1. løyse seg opp;
    bli til molar, småbitar
    Døme
    • smuldre bort, opp
  2. gjere lausare, knuse
    Døme
    • smuldre åkeren, jordklumpar