Nynorskordboka
forvitre
forvitra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forvitraå forvitre | forvitrar | forvitra | har forvitra | forvitr!forvitra!forvitre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forvitra + substantiv | forvitra + substantiv | den/det forvitra + substantiv | forvitra + substantiv | forvitrande |
Opphav
av tysk verwittern; av for- (2Tyding og bruk
- om bergart: brytast ned, tærast opp, smuldrast, erodere (2)
Døme
- skifer forvitrar lett
- gå i oppløysing;
Døme
- tilliten til partiet forvitra