Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

forsoner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: noen som forliker

Eksempel

Kristus, vår forsoner

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- ( og sone (

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;

Eksempel

ektefellene ble forsonet;
forsones med søsknene sine

brukt som adjektiv:
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale

Faste uttrykk

forsone seg med
slå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere
forsone seg med skjebnen sin

Nynorskordboka 0 oppslagsord