Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
15 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
flage
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
flaga
;
trolig
beslektet
med
flat
Betydning og bruk
vindkast, sterk byge
Eksempel
vinden kom i sterke
flager
anfall
,
ri
(
1
I)
Eksempel
få en flage
Artikkelside
rosse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rosi
;
beslektet
med
ruse
(
3
III)
Betydning og bruk
vindkast
,
flage
,
kastevind
Artikkelside
flygel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
flage
Betydning og bruk
sliul
,
tust
(
1
I)
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
flage
2
II
flaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gå i rykker
;
kome ujamt
Døme
fossen flagar
;
lyden flagar
;
verken flagar
Artikkelside
flage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flaga
;
truleg
samanheng
med
flat
(
2
II)
Tyding og bruk
vindkast,
bye
,
eling
(1)
Døme
vinden kom i flager
anfall
,
ri
(
1
I)
Døme
få ei flage
;
det gjekk kalde flager gjennom han
Artikkelside
stormflage
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt ri med storm
;
jamfør
flage
(
1
I
, 1)
Artikkelside
sinneri
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
ri
(
1
I)
Tyding og bruk
ri eller flage av
sinne
(
1
I)
;
sinneflage
Artikkelside
sinneflage
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
flage eller ri av
sinne
(
1
I)
;
sinneri
Artikkelside
flog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flog
;
samanheng
med
fly
(
10
X)
Tyding og bruk
det å flyge i lufta
;
flyging
(1)
Døme
ein fugl i flog
bratt fjellside
;
stup
(
1
I
, 3)
fart
,
løp
,
renn
;
annsemd
;
flukt
,
rømming
(
1
I)
;
renning, flyging ute, sverming
Døme
vere, kome i vilt flog
;
ta floget
;
ta, leggje til flogs
;
jage nokon på flog
;
i (same) floget
–
i (forbi)farten
;
få flog på noko
;
vere ute på flog
rensle, flage i kroppen (
til dømes
av gikt)
Døme
ryggflog
i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting
;
kraft
(
1
I)
;
fantasi
;
flukt
(7)
Døme
det er (poetisk) flog i diktet
flukt
(9)
Døme
uthuset ligg i flog med stova
brett på ski
eller
mei
Faste uttrykk
i eitt flog
utan stans
Artikkelside
fauke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fyke
Tyding og bruk
anfall, flage, ri (av sjukdom, sinne, uvêr)
Artikkelside
frostri
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ri
(
1
I
, 3)
,
flage
(
1
I
, 2)
med frost i kroppen
Døme
han fekk feber og frostrier
periode med frostvêr
Artikkelside
flygel
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
flage
(
1
I)
Tyding og bruk
sliul
,
tust
(
1
I)
Artikkelside
rensel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rensle
Tyding og bruk
renning
(
1
I)
, springing
Døme
rensel på døra
verk, sting, flage (av gikt)
Døme
dei gamle hadde rensel, dei unge har gikt i hoftene
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100