Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
30 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fete, feite 2

verb

Opphav

norrønt feita

Betydning og bruk

gjøre fet;
Eksempel
  • fete opp dyr til slakt
  • brukt som adjektiv
    • fetende mat

Faste uttrykk

  • fete seg opp
    legge på seg
Artikkelside

fet, feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye fettstoff
    Eksempel
    • fet kost;
    • fet fisk
  2. Eksempel
    • han er tykk og fet;
    • en fet lommebok
  3. Eksempel
    • fet jord;
    • fete beiter
  4. Eksempel
    • ha en fet jobb

Faste uttrykk

  • fet ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • fete typer
    i typografi: store, fylte bokstaver
  • ikke ha det for fett
    ha dårlig råd
  • store ord og fett flesk
    hul patos, tomme talemåter
Artikkelside

utheve

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen uthever seg med suveren pris
  2. framheve sekvens i tekst ved for eksempel kursiv eller fete typer
    Eksempel
    • retten uthever «særlig gode grunner» i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • spørsmålene er i uthevet tekst
Artikkelside

søppelmat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mat som blir regnet som skadelig for helsa, for eksempel fet, salt, søt, kaloririk og svært prosessert mat, ofte solgt ferdig tilberedt;
jamfør søppel (2)
Eksempel
  • de spiste hamburger, pommes frites og annen søppelmat;
  • hun gomlet i seg den herlige, fete søppelmaten
Artikkelside

fete seg opp

Betydning og bruk

legge på seg;
Se: fete
Artikkelside

gjø 4, gjøde

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Betydning og bruk

fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
  • gjø opp griser
  • brukt som adjektiv
    • fet som en gjødd okse

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gasse seg;
    meske seg
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Betydning og bruk

  1. kategori av individer, ting eller fenomener med felles kjennetegn eller egenskaper;
    (typisk) representant for en slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Eksempel
    • forskjellige typer ost;
    • skibindinger av den gamle typen
  2. person som er en typisk representant for en gruppe
    Eksempel
    • han er typen på en framgangsrik forretningsmann;
    • hun er ikke min type
  3. særegen og forenklet person (2) i litteratur, film eller lignende
    Eksempel
    • skape typer som folk kjenner seg igjen i
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallende trekk)
    Eksempel
    • en skummel type;
    • han var litt av en type;
    • det stod noen typer og hang på gatehjørnet
  5. mannlig kjæreste
    Eksempel
    • få seg type;
    • typen hennes ble med på turen
  6. i typografi: støpt eller utskåret bokstav eller annet tegn til å trykke på papir eller lignende;
    trykt skrifttegn
    Eksempel
    • skifte typer i skrivemaskinen;
    • overskriften står med fete typer
Artikkelside

halvfet, halvfeit

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om ost eller fløte: med fettinnhold som ligger mellom mager og helfet
  2. i typografi: som har en bokstavtykkelse som ligger mellom fete og vanlige typer
    • brukt som substantiv:
      • oppslagsordene trykkes i halvfet
Artikkelside

avisoverskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overskrift (1), tittel (1) over en tekst i en avis (1)
Eksempel
  • bare lese avisoverskriftene;
  • fete avisoverskrifter
Artikkelside

grønnsåpe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brungrønn, salveaktig såpe framstilt av fete oljer
Eksempel
  • vaske gulvet med grønnsåpe;
  • det lukter grønnsåpe i rommet
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

feite 2

feita

verb

Opphav

norrønt feita

Tyding og bruk

  1. gjere feit;
    Døme
    • feite opp krøtera
    • brukt som adjektiv
      • feitande kost
  2. Døme
    • feite til kniven

Faste uttrykk

  • feite seg opp
    leggje på seg
Artikkelside

feite 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt feiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • feita kring tarmane;
    • steikje i feite
  2. overvekt (hos folk og dyr);
Artikkelside

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar
Artikkelside

utheve

utheva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ekstra farge uthevar detaljane
  2. framheve sekvens i tekst ved hjelp av til dømes kursiv eller feite typar
    Døme
    • vinnarane er utheva i kursiv
    • brukt som adjektiv:
      • i utheva skrift
Artikkelside

søppelmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som er rekna å vere for skadeleg for helsa, til dømes feit, salt, søt, kalorihaldig og særs prosessert mat, ofte seld ferdig tillaga;
Døme
  • hamburgar, pommes frites, sjokolade og annan søppelmat;
  • han gomla i seg den herleg, feite søppelmaten
Artikkelside

sidebein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • leggje seg på sidebeina
    gjere ein tjukk
    • den feite maten legg seg på sidebeina
Artikkelside

gjø 3, gjøde

gjøda

verb

Opphav

norrønt gǿða; av god

Tyding og bruk

  1. fôre ungdyr for å gjere dei feite;
    Døme
    • gjø opp kalvar
    • brukt som adjektiv
      • feit som ein gjødd gris

Faste uttrykk

  • gjø seg
    gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar
Artikkelside

feite seg opp

Tyding og bruk

leggje på seg;
Sjå: feite
Artikkelside

halvfeit

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om ost eller fløyte: med feittinhald som ligg mellom mager og heilfeit
  2. i typografi: som har ein tjukkleik på bokstavane mellom feite og vanlege typar
    • brukt som substantiv
      • oppslagsorda blir trykte i halvfeit
Artikkelside