Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

fastslå

verb

Betydning og bruk

  1. slå fast, bevise, hevde som sikkert;
    jamfør fastslått
    Eksempel
    • fastslå sin uskyld;
    • du har rett, fastslo han;
    • det er vitenskapelig fastslått
  2. Eksempel
    • kan du fastslå tidspunktet mer nøyaktig?

tidfeste

verb

Betydning og bruk

fastslå når noe skal skje eller har skjedd;
fastslå alderen til noe
Eksempel
  • arkeologene har tidfestet gravhaugen nokså nøyaktig;
  • jeg kan ikke tidfeste når dette skjedde

tidsbestemme

verb

Betydning og bruk

fastslå tidspunkt for noe;
jamfør tidsbestemt
Eksempel
  • det er vanskelig å tidsbestemme hendelsen

tidfesting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tidfeste;
det å fastslå hvor gammelt noe er, eller når noe skal skje eller har skjedd
Eksempel
  • vi savner en nøyaktig tidfesting av når bygget skal stå ferdig

kraftmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument til å fastslå størrelsen på en kraft (1, 1);

tekstkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filologi eller teologi: gransking av (versjoner av) en tekst for å fastslå den opprinnelige ordlyden

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

statuere

verb

Opphav

fra latin ‘oppstille’

Betydning og bruk

i jus: fastslå, fastsette
Eksempel
  • statuere grov uaktsomhet

Faste uttrykk

  • statuere et eksempel
    reagere strengt til advarsel for andre

peile

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; av eldre lavtysk pegelen

Betydning og bruk

  1. bestemme retning til noe ved hjelp av kompass, radiosignal eller lignende, for å fastslå en posisjon
    Eksempel
    • de gjorde flere forsøk på å peile ulven
  2. måle dybde eller høyde på (væske i beholder)
    Eksempel
    • peile motoroljen

Faste uttrykk

  • peile inn
    1. lokalisere (radiosender eller lignende)
      • den illegale senderen ble peilet inn
    2. gradvis orientere seg mot
      • hun peiler seg inn mot VM

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i

Nynorskordboka 11 oppslagsord

fastslå

verb

Tyding og bruk

slå fast;
hevde som sikkert;

stadfesting

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt staðfesting

Tyding og bruk

  1. det å fastslå at noko er gyldig;
    det å stadfeste (1);
    Døme
    • få ei skriftleg stadfesting av vedtaket
  2. det å knytte noko til ein stad;
    det å stadfeste (2), lokalisering

fastslått

adjektiv

Opphav

av slå fast eller fastslå

Tyding og bruk

vedteken, avgjord;
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • eit fastslått faktum;
    • etter fastslåtte reglar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • dette er fastslått i lov;
    • prinsippa vart fastslått

fastslegen

adjektiv

Opphav

av slå fast eller fastslå

Tyding og bruk

vedteken, avgjord;
Døme
  • etter fastslegne reglar;
  • saka vart fastslegen

statuere

statuera

verb

Opphav

frå latin ‘stille opp, stille fram’

Tyding og bruk

i jus: fastslå, fastsetje
Døme
  • statuere ei plikt

Faste uttrykk

  • statuere eit eksempel
    reagere strengt til åtvaring for andre

peile

peila

verb

Opphav

frå lågtysk eller nederlandsk; av eldre lågtysk pegelen

Tyding og bruk

  1. finne retninga til noko ved hjelp av kompass, radiosignal eller liknande, for å fastslå ein posisjon
    Døme
    • ho er ekspert på å peile mobilsignal
  2. måle djupn eller høgd på (væske i behaldar)
    Døme
    • peile motorolja

Faste uttrykk

  • peile inn
    1. lokalisere (radiosendar eller liknande)
      • dei peila inn den radiomerkte ulven ein gong i veka
    2. gradvis orientere seg mot
      • dei peilar seg inn mot yrke med høg løn

sikteskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. (kvit) metallskive brukt til å fastslå siktedjupet i sjø eller vatn
    Døme
    • måle sikta i sjøen med ei sikteskive
  2. (stor) skive med siktelinjer, sett opp på utsiktspunkt
    Døme
    • ei ny sikteskive er sett opp på toppen av nuten

identifisere

identifisera

verb

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin idem ‘den same’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

  1. kjenne att;
    fastslå identiteten til
    Døme
    • identifisere dei omkomne
  2. gjere seg til eitt (med);
    setje seg heilt i ein annans stad;
    ha samkjensle (med)
    Døme
    • identifisere seg med hovudpersonen i filmen;
    • identifisere seg med dei undertrykte
  3. påvise identitet mellom (to eller fleire ting);
    føre inn under same omgrep

identitet

substantiv hankjønn

Opphav

av seinlatin identitas; av latin idem

Tyding og bruk

  1. det å vere identisk;
    fullstendig likskap
    Døme
    • fastslå identitet mellom to omgrep
  2. sum av element som gjev eit individ, eit samfunn eller liknande individualitet;
    Døme
    • søking etter eigen identitet;
    • nasjonal identitet
  3. namn, stilling og liknande til ein person
    Døme
    • fastslå identiteten til den døde

fosterdiagnostikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

diagnostikk av eit foster for å fastslå førekomst av visse arveanlegg, misdanningar og sjukdomar