Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
558 treff

Bokmålsordboka 278 oppslagsord

fartøy

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (2

Betydning og bruk

større farkost, særlig til bruk på vann
Artikkelside

varpe

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Betydning og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale et fartøy ved å stramme inn en trosse (1 som er bundet til et anker som er plassert ute i sjøen, for eksempel for å få fartøyet av en grunne
  4. slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (2

Betydning og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Eksempel
    • gjøre et godt varp med nota
  2. i overført betydning: heldig foretakende;
    Eksempel
    • gjøre et virkelig varp på salget;
    • et stort varp for tollerne
  3. Eksempel
    • en vev med ulike garn i veft og varp
  4. trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med
Artikkelside

varpanker

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

anker (1, 1) eller dregg som en bruker til å varpe (3) et fartøy med
Artikkelside

vehikkel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘transportmiddel, fartøy’

Betydning og bruk

  1. skralt kjøretøy eller transportmiddel
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Betydning og bruk

  1. drive fram et fartøy til vanns med årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Eksempel
    • ro en båt;
    • ro over fjorden;
    • ro turister over vannet
  2. drive fiske med robåt eller annen fiskebåt
    Eksempel
    • han ror i Stamsund
  3. gjøre bevegelser som ligner på det å ro (4, 1)
    Eksempel
    • endene rodde ute på sundet;
    • en ørn rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg bort fra et ubehagelig tema;
    bortforklare
    Eksempel
    • politikerne rodde for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han likte best å ro fiske med faren
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter en viss innsats
    • bedriften prøver å ro i land avtalen;
    • fotballaget rodde seieren trygt i land
  • ro seg i land
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    begynne med noe som en ikke makter;
    gå over streken
    • snart hadde han rodd seg for langt ut i diskusjonen til å kunne snu;
    • de har rodd seg ut i noen håpløse forhandlinger
  • ro seg ut av
    komme seg ut av en knipe (ved å endre taktikk)
    • de har lenge forsøkt å ro seg ut av problemene
Artikkelside

undervannsbåt, undervassbåt

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

fartøy som kan gå under vannflaten;
forkortet ubåt
Eksempel
  • tre nye undervannsbåter er under bygging
Artikkelside

dyptgående, djuptgående, dypgående, djupgående

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som går dypt
    Eksempel
    • et dyptgående fartøy
  2. i overført betydning: omfattende, grundig
    Eksempel
    • dyptgående analyser
  3. brukt som substantiv: dypgang
    Eksempel
    • skipet har et dypgående på 4 m
Artikkelside

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • snekkeren hogg til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt
Artikkelside

styrestrek

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

loddrett strek (1) i kompass på fartøy til å styre (2, 1) etter
Artikkelside

Nynorskordboka 280 oppslagsord

fartøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2

Tyding og bruk

større farkost, særleg til bruk på vatn
Artikkelside

ubåt

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av undervassbåt

Tyding og bruk

fartøy som kan gå under vassflata
Døme
  • han er kaptein på ubåten
Artikkelside

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale eit fartøy ved å stramme inn ei trosse som er bunden til eit anker som er plassert ute i sjøen, til dømes for å få fartøyet av ei grunne
  4. flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varpanker

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anker (1, 1) eller dregg som ein brukar til å varpe (3) eit fartøy med
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

flåte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt floti; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. enkel farkost, til dømes laga av samanbundne stokkar
  2. samling av fartøy (av same typen);
    alle fartøy med same oppdrag (i eit land)
    Døme
    • flåten av krigsfartøy
  3. svær kar
Artikkelside

vehikkel

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘transportmiddel, fartøy’

Tyding og bruk

  1. skralt køyretøy eller transportmiddel
Artikkelside

-tøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tøy (2

Tyding og bruk

  1. etterledd i ord for reiskap eller gjenstand til særskild bruk;
  2. etterledd i ord for produkt av bær eller frukt;
    til dømes frysetøy og syltetøy
  3. etterledd i ord for noko ein er redd for eller ikkje liker;
    til dømes trolltøy og utøy (2
Artikkelside

ro 4

verb

Opphav

norrønt róa

Tyding og bruk

  1. drive fram eit fartøy i vatn med bruk av årer;
    skysse eller frakte i robåt
    Døme
    • ro båten i land;
    • ro over fjorden;
    • ro folk ut til øya
  2. vere på fiske med robåt eller annan fiskebåt
    Døme
    • sonen ror i Stamsund
  3. gjere rørsler som liknar på det å ro (4, 1)
    Døme
    • endene rodde ute på sundet;
    • ørna rodde gjennom lufta
  4. prøve å snakke seg vekk frå eit utriveleg emne;
    bortforklare
    Døme
    • politikarane ror for harde livet

Faste uttrykk

  • ro fiske
    drive fiske med robåt
    • han har rodd fiske i årevis
  • ro i land
    få i stand til slutt, etter ein viss innsats
    • handballaget rodde i land ein velfortent siger;
    • dei rodde arrangementet trygt i land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • ro seg ut
    gje seg i kast med noko som ein ikkje maktar;
    gå over streken
    • dei har rodd seg for langt ut i eit område som dei ikkje har kompetanse på;
    • ro seg ut i ein håplaus diskusjon
  • ro seg ut av
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
    • forsøke å ro seg ut av dei vanskelege diskusjonane
Artikkelside

kryssarhekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

akterende på fartøy der roret går gjennom hekken (2 og ikkje er hengsla utanpå
Artikkelside