Avansert søk

558 treff

Bokmålsordboka 279 oppslagsord

fartøy

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk opprinnelig ‘redskap til å fare med’; jamfør tøy (2

Betydning og bruk

større farkost, særlig til bruk på vann

slingrekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant rundt bord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingreskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skott (2, 1) på fartøy som hindrer lasten i å forskyve seg under slingring (1)

slingrekøye

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

køye (1 om bord i fartøy som er opphengt slik at den henger forholdsvis rolig selv om fartøyet slingrer

slingrebrett

substantiv intetkjønn

Opphav

av brett (2

Betydning og bruk

kant rundt spisebord om bord i fartøy for å hindre at ting faller ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingre

verb

Opphav

beslektet med slenge (2 påvirket av nederlandsk og lavtysk slingeren

Betydning og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Eksempel
    • kjelken slingret i svingene
  2. Eksempel
    • han slingret ut av rommet
  3. om fartøy: bevege seg kraftig til siden i bølgene;
    Eksempel
    • skipet slingret kraftig i den grove sjøen

tomaster

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fartøy med to master

torpedojager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fartøy som brukes til å uskadeliggjøre torpedobåter;

topplanterne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

lanterne (1) i masten på et fartøy

-tonner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt som etterledd i ord som beskriver lasteevnen til et fartøy i så mange tonn som forleddet sier
Eksempel
  • en åttetonner;
  • en 40-tonner

Nynorskordboka 279 oppslagsord

fartøy

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå nederlandsk opphavleg ‘greie til å fare i’; jamfør tøy (2

Tyding og bruk

større farkost, særleg til bruk på vatn

slingrekant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant kring bord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slipp 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av slip ‘gli, smette’

Tyding og bruk

bane eller renne som små og mellomstore fartøy kan dragast opp på for ettersyn og vøling;
Døme
  • dra båten opp på slippen

slingring

substantiv hokjønn

Opphav

av slingre

Tyding og bruk

  1. slingrande rørsle, særleg om den rullande siderørsla som fartøy gjer i bølgjer
    Døme
    • det var rulling og slingring på heile overfarta
  2. vakling, ustøe
    Døme
    • følgje planen utan slingring

slingreskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skott (2, 1) på fartøy som hindrar at lasta forskyv seg under slingring (1)

slingrekøye, slingrekøy

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

køye (1 om bord i fartøy som er hengd opp slik at ho heng heller roleg under slingring (1)

slingrebrett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brett (2

Tyding og bruk

kant kring matbord på fartøy som skal hindre at ting fell ned under sjøgang;
jamfør slingre (3)

slingre

slingra

verb

Opphav

samanheng med slenge (1 med innverknad frå nederlandsk og lågtysk slingeren

Tyding og bruk

  1. svinge eller slenge hit og dit
    Døme
    • kjelken slingra i svingane
  2. Døme
    • han slingra bortover vegen
  3. om fartøy: røre seg kraftig til sida i bølgjene;
    Døme
    • skuta slingra kraftig i den grove sjøen

tomastar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fartøy med to master
Døme
  • sigle med ein tomastar

-tonnar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukt som etterledd i ord som skildrar lasteevna til eit fartøy i så mange tonn som forleddet seier
Døme
  • ein titonnar;
  • ein 30-tonnar