Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
121 treff

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

fargestoff

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stoff med farge;
    jamfør klorofyll
    Eksempel
    • fargestoffene i plantene
  2. stoff brukt til å sette farge på noe
    Eksempel
    • fargestoffer og andre tilsetningsstoffer
Artikkelside

lilla 1

substantiv intetkjønn

Opphav

nøytrum av lilla (2

Betydning og bruk

lilla (2 farge eller fargestoff
Eksempel
  • jeg velger ofte lilla og grønt i mine malerier
Artikkelside

rosa 1

substantiv intetkjønn

Opphav

nøytrum av rosa (2

Betydning og bruk

rosa (2 farge eller fargestoff
Eksempel
  • være kledd i rosa og gult
Artikkelside

umbra 2

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk trolig omdannet etter I umbra av landskapsnavnet Umbria i Italia

Betydning og bruk

  1. dobbeltsilikat av jern- og manganoksid
  2. brunt til grønnlig fargestoff som lages av umbra (2, 1)
Artikkelside

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘skygge’

Betydning og bruk

  1. mørkt område i midten av solflekk
  2. skygge fra planet
  3. brunt til grønnlig fargestoff som lages av bergarter med jern, mangan og silikater
Artikkelside

ultramarin 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘fra den andre siden av havet’, fordi fargestoffet opprinnelig ble brakt fra Asia til Europa

Betydning og bruk

sterkt blått fargestoff
Artikkelside

segllakk

substantiv hankjønn

Opphav

av segl (1

Betydning og bruk

fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle (1) brev, pakker og lignende
Artikkelside

cyanin

substantiv intetkjønn

Uttale

syaniˊn

Opphav

av cyan og -in (2

Betydning og bruk

fargestoff i planter
Artikkelside

hvitt, kvitt 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. hvit farge
    Eksempel
    • litt hvitt gjør rommet lysere;
    • være kledd i hvitt
  2. hvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og hvitt
    selskapsantrekk til menn med svart snippkjole og bukse og hvit skjorte
  • svart på hvitt
    skriftlig stadfesting på noe
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

fargestoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stoff med farge;
    jamfør klorofyll
    Døme
    • fargestoffa i plantene
  2. stoff brukt til å setje farge på noko
    Døme
    • tilsetje fargestoff
Artikkelside

lilla 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av lilla (2

Tyding og bruk

lilla (2 farge eller fargestoff
Døme
  • gardin i lilla og grønt
Artikkelside

rosa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av rosa (3

Tyding og bruk

rosa (3 farge eller fargestoff
Døme
  • vere kledd i rosa og raudt
Artikkelside

umbra

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘skugge’

Tyding og bruk

  1. mørkt område i ein solflekk
  2. skugge frå planet
  3. brunt til grønleg fargestoff laga av bergarter med jern, mangan og silikat
Artikkelside

ultramarin 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘frå andre sida av havet’, av di stoffet kom frå Asia

Tyding og bruk

sterkt blått fargestoff
Artikkelside

segllakk

substantiv hankjønn

Opphav

av segl (1

Tyding og bruk

fast masse av harpiks med terpentin og fargestoff som blir brukt til å forsegle (1) brev, pakker og liknande
Artikkelside

kvitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kvit

Tyding og bruk

  1. kvit farge
    Døme
    • flagget i raudt, kvitt og blått;
    • kle seg i kvitt
  2. kvitt fargestoff

Faste uttrykk

  • kjole og kvitt
    finklede for menn med svart snippkjole og bukse og kvit skjorte
  • svart på kvitt
    skriftleg stadfesting på noko
Artikkelside

farge 1

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

tilsetjing, tilsetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tilsetjing av kunstig fargestoff
  2. det å tilsetje (2) eller bli tilsett;
    Døme
    • tilsetjinga av ny leiar;
    • få tilsetjing som kokk
Artikkelside

tatovere

tatovera

verb

Opphav

gjennom tysk tätowieren, frå engelsk tattoo; av polynesisk tatau ‘teikn(ing), måleri’

Tyding og bruk

lage teikningar, tekst eller liknande i hud ved å prikke fargestoff inn i huda med ein spiss reiskap
Døme
  • tatovere ein hovudskalle på skuldra;
  • han har tatovert seg
Artikkelside