Nynorskordboka
tatovere
tatovera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tatoveraå tatovere | tatoverer | tatoverte | har tatovert | tatover! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tatovert + substantiv | tatovert + substantiv | den/det tatoverte + substantiv | tatoverte + substantiv | tatoverande |
Opphav
frå tysk, gjennom fransk; engelsk frå tahitisk tatau ‘teikn(ing), måleri’Tyding og bruk
prikke, risse varige bilete, bokstavar eller mønster inn i huda på ein person med ein skarp reiskap og fargestoff