Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fagmann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

kyndig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt kyndugr ‘slu, listig’; fra lavtysk ‘kjennende’

Betydning og bruk

som har kunnskap;
som er dyktig
Eksempel
  • en kyndig fagmann;
  • få kyndig hjelp
Artikkelside

sammenheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (1

Betydning og bruk

  1. det at noe henger sammen;
    Eksempel
    • stå i sammenheng med noe;
    • være unik i europeisk sammenheng;
    • det var god sammenheng mellom kapitlene;
    • aviklingen av bedriften har sammenheng med økonomien;
    • det er en klar sammenheng mellom inntekt og helsetilstanden;
    • det er ingen sammenheng mellom disse tilfellene;
    • se noe i den store sammenhengen;
    • få kunnskap om sammenhengen mellom støy og tap av hørsel
  2. klar tankegang;
    orden
    Eksempel
    • det var ikke sammenheng i foredraget
  3. omgivelse, plass
    Eksempel
    • sitatet var revet ut av sin sammenheng
  4. måte noe henger sammen på
    Eksempel
    • en må være fagmann for å forstå sammenhengen
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin solidus ‘massiv’

Betydning og bruk

  1. som tåler mye;
    Eksempel
    • en solid planke;
    • solide sko
  2. Eksempel
    • en solid gubbe
  3. kraftig (4), rikelig
    Eksempel
    • et solid måltid
  4. pålitelig og dyktig
    Eksempel
    • en solid kar;
    • en solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Eksempel
    • en solid vitenskapelig produksjon;
    • solide kunnskaper
  6. med trygg, god økonomi
    Eksempel
    • et solid firma
Artikkelside

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    1. gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    2. anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet;
      • de ble kalt opp over radio
  • kalle ut
    gi ordre om å møte;
    utkalle
    • alt tilgjengelig mannskap ble kalt ut
Artikkelside

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

som, i egenskap av
Eksempel
  • uttale seg qua fagmann
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fagmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kalle

kalla

verb

Opphav

norrønt kalla

Tyding og bruk

  1. rope (på);
    Døme
    • kalle på hunden;
    • pliktene kallar;
    • kalle inn til møte;
    • bli kalla av Gud;
    • er det nokon som kjenner seg kalla til å ta på seg oppgåva?
    • filmen kalla fram tårene;
    • produsenten måtte kalle attende vara
  2. Døme
    • ho vart kalla til biskop
  3. gje namn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Døme
    • dei kalla dottera Saima;
    • vi kallar henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • føremiddagsmaten eller dugurden, dei kallar;
    • kallar du det å rydde?
  4. rope utnamn til;
    skjelle ut
    Døme
    • dei kallar meg!
    • stå og kalle kvarandre

Faste uttrykk

  • kalle opp
    1. gje namn etter noko eller nokon
      • dei vil kalle opp oldefaren dersom dei får ein gut;
      • plassen er kalla opp etter den tidlegare statsministeren
    2. (prøve å) kontakte til dømes gjennom eit radiosamband
      • flygeleiaren kalla opp flyet;
      • dei vart kalla opp over radioen
  • kalle ut
    gje ordre om å møte
    • medlemene i hjelpekorpset vart kalla ut for å ta del i leiteaksjonen
Artikkelside

jo 2

adverb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

brukt trykklett: da (vel), no, nok, må vite, som kjent;
jamfør dess (3
Døme
  • dette er jo lett;
  • klart han veit det, han er jo fagmann

Faste uttrykk

  • jo før, jo heller
    så snart som mogleg
  • jo … dess …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo før, dess betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire som har jobb utanfor eigen kommune, dess fleire nyttar bil
  • jo … desto …
    brukt ved samanstilling av to komparativar
    • jo meir, desto betre;
    • jo meir eg lærer, desto meir ynskjer eg å lære
  • jo … jo …
    1. brukt ved samanstilling av to komparativar
      • jo fleire, jo betre
    2. brukt som subjunksjon ved samanstilling av to kompartivar
      • jo meir ein veit, jo meir er det ein innser at ein ikkje veit
Artikkelside

solid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin solidus ‘fast, tett’

Tyding og bruk

  1. som toler mykje;
    Døme
    • ein solid planke;
    • solide sko
  2. Døme
    • ein solid gubbe
  3. kraftig (4), rikeleg
    Døme
    • eit solid måltid
  4. påliteleg og dugande
    Døme
    • ein solid fagmann
  5. grundig, vel underbygd
    Døme
    • eit solid vitskapleg arbeid;
    • solide kunnskapar
  6. med trygg, god økonomi
    Døme
    • eit solid firma
Artikkelside

qua

preposisjon

Uttale

kva

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

som, i eigenskap av
Døme
  • uttale seg qua fagmann
Artikkelside

samanheng

substantiv hankjønn

Opphav

av henge (3

Tyding og bruk

  1. det at noko heng saman;
    Døme
    • stå i samanheng med noko;
    • vere unik i norsk samanheng;
    • det var god samanheng mellom kapitla;
    • vanskane har samanheng med økonomiske utfordringar;
    • sjå ein klar samanheng mellom sakene;
    • det finst ingen samanheng mellom pris og importmengd;
    • sjå noko i den store samanhengen;
    • auke kunnskapen om samanhengen mellom alkohol og helse
  2. klar tankegang;
    orden
    Døme
    • det var ikkje samanheng i førelesinga
  3. omgjevnad, plass
    Døme
    • sitatet var rive ut av samanhengen
  4. måte noko heng saman på
    Døme
    • ein må vere fagmann for å skjøne samanhengen
Artikkelside