Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 18 oppslagsord

etterkomar, etterkommar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person i rett nedstigande slektslinje
    Døme
    • etterkomarane våre;
    • han er etterkomar av Harald Hårfagre
  2. Døme
    • etterkomaren i stillinga fekk raskt sparken

norskamerikanar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(etterkomar av ein) nordmann som har utvandra til Nord-Amerika

ido

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av esperantido ‘etterkomar av esperanto’

Tyding og bruk

internasjonalt hjelpespråk som er ei modifisert form av esperanto

normannar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå germansk; same opphav som nordmann

Tyding og bruk

  1. nordisk viking som herja i Vest-Europa, særleg i Frankrike (og busette seg der)
  2. etterkomar etter nordiske vikingar i Normandie

ætling

substantiv hankjønn

Opphav

svensk ättling, dansk ætling, av ætt; jamfør ætting (2

Tyding og bruk

ætting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ættingi

Tyding og bruk

  1. person i høve til den (dei) som han er i ætt med;
    Døme
    • alle ættingane vart bedne til bryllaupet
  2. etterkomar, ætling, skylding i nedstigande linje
    Døme
    • han hadde mange ættingar

eurasiar

substantiv hankjønn

Uttale

auraˊsiar

Opphav

etter Eurasia, namnet på det europeiske og asiatiske kontinentet

Tyding og bruk

  1. etterkomar av europear og asiat
  2. spisshund av ein nyare tysk hunderase

jøde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt júði; av latin iudaeus ‘jødisk’, etter oldtidas Iudea ‘Judea’

Tyding og bruk

  1. etterkomar av eit semittisk (2 folk som i oldtida budde i Palestina
  2. person som høyrer til det mosaiske trussamfunnet eller vedkjenner seg den jødiske religionen
    Døme
    • norske og danske jødar;
    • jødar har status som éin av dei fem nasjonale minoritetane i Noreg

avkom

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt afkvæmi, afkǿmi

Tyding og bruk

Døme
  • kaninar får mange avkom;
  • skunde seg heim att og sjå etter avkomet

åsetesrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett for nærmaste etterkomar til å ta over jordeigedom arvelataren lèt etter seg, mot å løyse ut dei andre arvingane