Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 182 oppslagsord

egen 2, eigen

determinativ

Opphav

norrønt eiginn; opprinnelig perfektum partisipp av eie (2

Betydning og bruk

  1. som (bare) hører til, angår eller skriver seg fra en selv;
    som en selv hører til;
    personlig
    Eksempel
    • mine egne barn;
    • vårt eget land;
    • til eget bruk;
    • det er din egen skyld;
    • gjøre noe på eget ansvar;
    • se noe med sine egne øyne;
    • med fare for eget og andres liv
    • brukt som substantiv:
      • holde seg til sine egne;
      • kretse om sitt eget;
      • det er av sine egne en skal ha det
  2. som en har for seg selv;
    Eksempel
    • ha egen inngang;
    • leve i sin egen verden;
    • ha egne oppfatninger;
    • kjøre sitt eget løp;
    • gå sine egne veier
  3. Eksempel
    • ha et eget lag med barn;
    • ha et eget ganglag;
    • ha en egen måte å gjøre ting på

tjenestefrimerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: eget frimerke som bare kunne brukes av statlig eller kommunal institusjon

tjenerbolig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

eget hus som tjenerskapet bor i

tankespinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sett av urealistiske eller fantasifulle tanker;
Eksempel
  • et rent tankespinn;
  • gå seg vill i eget tankespinn

skrive seg

Betydning og bruk

bruke et annet navn enn sitt eget (i underskrift);
Se: skrive
Eksempel
  • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsen

skomaker, bli ved din lest

Betydning og bruk

hold deg til ditt eget fagområde;

kjøtt og blod

Betydning og bruk

eget avkom;
barn;
Se: kjøtt
Eksempel
  • han er mitt eget kjøtt og blod

stå på sitt

Betydning og bruk

holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt);
Se: stå

konsultativ statsråd

Betydning og bruk

statsråd uten eget departement;

til husbruk

Betydning og bruk

  1. til eget forbruk
    Eksempel
    • fiske litt til husbruk
  2. i det små;
    ikke for publikum
    Eksempel
    • synge og spille litt til husbruk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

solipsisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, nylaging av solus ‘aleine’ og ipse ‘sjølv’

Tyding og bruk

filosofisk retning som hevdar at berre eget (1 eksisterer, og at alt anna er førestillingar i eget

overeg

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin super ego; jamfør eg (1

Tyding og bruk

i psykologi: del av eget som sensurerer og forbyr visse umoralske eller primitive reaksjonar;