Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

druser

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk

Betydning og bruk

person som hører til et religionssamfunn med islamsk opprinnelse som særlig holder til i Libanon, Syria og Israel

Eksempel

en av lederne for de libanesiske druserne

druse 2

verb

Betydning og bruk

kaste eller sparke hardt og målrettet i en bestemt retning;
dryle (1)
Eksempel
- druse ballen i mål;
- druse snøballen i veggen
slå eller sparke hardt;
støte (1);
dryle (2)
Eksempel
- druse ned fienden;
- druse til ballen
falle tungt;
dumpe (1, 1), deise (1)
Eksempel
- druse i bakken
storme fram;
ruse (3, 1), styrte (3);
peise (1, 2) på
Eksempel
- politiet var på vei, så jeg druste av gårde;
- hun druste gjennom spillelista

druse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tysk drüse ‘kjertel’

Betydning og bruk

hulrom eller flate i en bergart, som er dekket av krystalliserte mineraler
krystall (1) i cellesaften hos mange planter

Nynorskordboka 3 oppslagsord

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

kaste eller sparke hardt og målretta;
dryle (1)
Døme
- han druste ballen opp i vinkelen;
- druse til broren sin
slå eller sparke hardt;
støyte (1);
dryle (2)
Døme
- druse til ballen
falle tungt;
dumpe (1, 1), deise (1)
Døme
- druse i bakken;
- i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
storme fram;
ruse (3, 1), styrte (3);
peise (1, 2) på
Døme
- vi druser i veg;
- bandet druste til med ein god gammal slager
drysje (2, 2), drysse (1) drjose
Døme
- det druste halm ned på henne;
- glitteret druste ned på papiret

druse 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk drüse ‘kjertel’

Tyding og bruk

holrom eller flate i ei bergart, som er dekt av krystalliserte mineral
krystall (1) i cellesafta hos mange planter

druse 2

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

livleg og drivande kvinne
svær og tung skapning (av hokjønn)