Bokmålsordboka
druse 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en druse | drusen | druser | drusene |
| hunkjønn | ei/en druse | drusa | ||
Opphav
av tysk drüse ‘kjertel’Betydning og bruk
- hulrom eller flate i en bergart, som er dekket av krystalliserte mineraler
- krystall (1) i cellesaften hos mange planter