Bokmålsordboka
dumpe 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dumpe | dumper | dumpa | har dumpa | dump! |
| dumpet | har dumpet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | den/det dumpa + substantiv | dumpa + substantiv | dumpende |
| dumpet + substantiv | dumpet + substantiv | den/det dumpede + substantiv | dumpede + substantiv | |
| den/det dumpete + substantiv | dumpete + substantiv | |||
Opphav
norrønt dumpa ‘slå, støte’Betydning og bruk
- falle tungt, deise
Eksempel
- dumpe ned på en stol
- bli involvert i;komme eller treffe tilfeldig
Eksempel
- jeg dumpet midt opp i et selskap;
- han dumper borti mye rart
- stryke til eksamen
Eksempel
- dumpe for andre gang
- vippe på en planke;