Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
34 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

drops

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av engelsk flertall av drop ‘dråpe’

Betydning og bruk

lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsatt smak av frukt, peppermynte, lakris eller lignende til å suge på;
Eksempel
  • fylte drops;
  • drops med bringebærsmak

Faste uttrykk

  • blandet drops
    1. litt av hvert
      • publikum var blandet drops og bestod av alt fra skolebarn til pensjonister
    2. både positivt og negativt;
      varierende
      • været på lørdag blir litt blandet drops
Artikkelside

slikkepinne

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

drops støpt rundt enden på en pinne;
Eksempel
  • gå og suge på en slikkepinne
Artikkelside

slikkeri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

søte saker som sjokolade og drops;
Eksempel
  • spise mye slikkerier
Artikkelside

blandet drops

Betydning og bruk

Se: drops
  1. litt av hvert
    Eksempel
    • publikum var blandet drops og bestod av alt fra skolebarn til pensjonister
  2. både positivt og negativt;
    varierende
    Eksempel
    • været på lørdag blir litt blandet drops
Artikkelside

blanda drops

Betydning og bruk

blanding av litt av hvert;
Eksempel
  • det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet;
  • publikum i kveld er ganske så blanda drops
Artikkelside

blandet, blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: mangeartet, sammensatt
    Eksempel
    • en blandet fornøyelse;
    • få en blandet mottakelse;
    • nyheten ble mottatt med blandede følelser

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av hvert
    • det er blanda drops, litt pop, litt rock og mye annet;
    • publikum i kveld er ganske så blanda drops
  • blandet kor
    kor med både mannsstemmer og kvinnestemmer;
    blandetkor
  • blandet selskap
    lag eller selskap med mange forskjellige mennesker
  • blandet tall
    tall sammensatt av et helt tall og en brøk
Artikkelside

suge

verb

Opphav

norrønt súga

Betydning og bruk

  1. dra inn gjennom munn eller nese
    Eksempel
    • suge på pipa;
    • suge inn lukten av vår;
    • mange rovdyr suger blodet av byttet sitt
  2. smatte, slikke
    Eksempel
    • suge på drops
  3. trekke til seg
    Eksempel
    • pumpa suger ikke som den skal;
    • støvsugeren suger godt;
    • mattene suger opp all fuktighet;
    • Oslo-gryta har sugd til seg folk fra hele landet;
    • suge i seg hvert ord;
    • suge til seg kunnskap
  4. Eksempel
    • sulten sugde i brystet
  5. være lite tilfredsstillende;
    vekke ubehag
    Eksempel
    • kjærlighetssorg suger

Faste uttrykk

  • ikke suge av eget bryst
    ikke finne på (noe) selv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • de skal suge på karamellen etter denne seieren
  • suge på labben
    ha dårlig økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    arme ut;
    utsuge
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    1. legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    2. ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    1. skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    2. gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

sukkertøy

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -tøy

Betydning og bruk

lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsatt smak av frukt, peppermynte, lakris eller lignende til å suge på;
Eksempel
  • en pose sukkertøy
Artikkelside

bongbong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk bonbon, barnespråk ‘godtgodt’

Betydning og bruk

drops (som er innpakket ett og ett)
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

drop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av drype (1

Tyding og bruk

det at noko dryp (1, eller at det dryp frå eller på noko
Døme
  • drop frå taket
Artikkelside

drypp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fall av dropar;
    Døme
    • dryppet frå takrenna
  2. mindre mengd av noko som blir nytta, frigjeve eller motteke fleire gonger over tid;
    Døme
    • det kom jamne drypp av kritikk;
    • informasjonen kom i drypp;
    • gje små drypp med undervisning om mobbing kvar dag
  3. medisin eller væske tilført intravenøst;
    Døme
    • pasienten vart sett på eit drypp;
    • ved sida av låg ein mann med drypp i armen
  4. kortvarig tilstand med symptom på hjerneslag
    Døme
    • få eit drypp
  5. lita mengd informasjon;
    innblikk;
    Døme
    • forfattaren sleppte eit drypp frå den nye boka;
    • få eit drypp om den nye modellen til bilprodusenten;
    • presentere små drypp om løysinga på mysteriet gjennom filmen
Artikkelside

drops

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av engelsk fleirtal av drop ‘drope’

Tyding og bruk

lite, hardt stykke av sukker og druesukker tilsett smak av frukt, peparmynte, lakris eller liknande til å suge på;
Døme
  • fylte drops;
  • drops med smak av appelsin

Faste uttrykk

  • blanda drops
    1. litt av kvart
      • kategorien bestod av blanda drops, alt frå jazz til tradisjonell folkemusikk
    2. både positivt og negativt;
      varierande
      • turen var blanda drops, men heldigvis var det fleire gode enn dårlege dagar
Artikkelside

dropstein

substantiv hankjønn

Opphav

av drop

Tyding og bruk

formasjon av mineral avsett frå drypande vatn i holer (1 og liknande;
samnemning på stalagtittar og stalagmittar;
Døme
  • ei hole med dropstein;
  • ei eventyrverd av dropstein og underjordiske fjellformasjonar
Artikkelside

drople 2

dropla

verb

Opphav

av drop; drope og drype (1

Tyding og bruk

drype (1 smått
Døme
  • det droplar og regnar;
  • forslaga har begynt å drople inn
Artikkelside

suge 2

suga

verb

Opphav

norrønt súga; samanheng med supe (2

Tyding og bruk

  1. dra inn gjennom munnen eller nasen
    Døme
    • suge på pipa;
    • suge inn lukta av vår;
    • mange rovdyr syg blodet av byttet sitt
  2. slikke, smatte
    Døme
    • suge på eit drops
  3. dra til seg
    Døme
    • pumpa syg ikkje som ho skal;
    • sagflis syg opp fukt;
    • støvsugaren saug godt;
    • suge til seg kunnskap
  4. Døme
    • kjenne svolten suge i seg
  5. vere lite tilfredsstillande;
    vekkje ubehag
    Døme
    • å gå på skule syg

Faste uttrykk

  • ikkje suge av eige bryst
    ikkje finne på av seg sjølv
  • suge på karamellen
    nyte suksessen
    • etter ein slik siger er det lov å suge på karamellen
  • suge på labben
    ha trong økonomi;
    måtte spare
  • suge ut
    gjere fattig;
    arme ut
    • suge ut folket
Artikkelside

slikkeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

søte saker som sjokolade og drops;
Døme
  • drikke brus og ete slikkeri
Artikkelside

slikkepinne, slikkepinn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

drops støypt kring enden på ein pinne;
Døme
  • gå og suge på ein slikkepinne
Artikkelside

smake

smaka

verb
kløyvd infinitiv: smaka

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. ha ein viss smak (1)
    Døme
    • det smaker søtt;
    • mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
  2. bli eller vere godt
    Døme
    • no smakte det verkeleg med kaffi;
    • det smakte med ferie etter husbygginga
  3. prøve smaken på noko;
    drikke eller ete ein liten porsjon
    Døme
    • vil du smake ein bit?
    • smake på ølet;
    • smake seg fram til det beste brygget;
    • smake suppa
  4. Døme
    • ikkje smake alkohol
  5. få kjenne;
    merke
    Døme
    • dei fekk smake arbeidsløysa
  6. tenkje over;
    prøve ut;
    vurdere
    Døme
    • ho smakte på ordet

Faste uttrykk

  • koste meir enn det smaker
    krevje større innsats enn det ein får att
  • smake av
    1. ha smak som liknar
      • brusen smaker av drops
    2. minne om;
      likne på
      • åtaket smakte av hemn
  • smake av fugl
    vere av høg kvalitet;
    love bra
    • den nye boka smakar av fugl
  • smake til
    tilsetje krydder eller liknande og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
    • smake til sausen
Artikkelside

blanda

adjektiv

Opphav

av blande (2

Tyding og bruk

  1. som består av forskjellige folk eller ingrediensar
    Døme
    • blanda salat;
    • blanda aldersgrupper
  2. i overført tyding: mangearta, samansett
    Døme
    • blanda kjensler;
    • skrifter med blanda innhald

Faste uttrykk

  • blanda drops
    blanding av litt av kvart
    • open klasse er blanda drops med folkemusikk og gammaldansmusikk;
    • treningskampane så langt har vore blanda drops
  • blanda kor
    kor av kvinne- og mannsrøyster;
    blandakor
  • blanda selskap
    lag eller selskap med svært forskjellige menneske
  • blanda tal
    tal sett saman av eit heilt tal og ein brøk
Artikkelside