Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
74 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

dress

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dress ‘kle på (seg)'

Betydning og bruk

jakke og bukse i samme stoff
Eksempel
  • dress og slips
Artikkelside

dresse

verb

Faste uttrykk

  • dresse opp
    skaffe det nødvendige av klær;
    kle opp
    • han dresses opp i ny garderobe
  • dresse seg opp
    kle seg fint
    • folk dresser seg opp og sjampanjen flyter
Artikkelside

sprike

verb

Opphav

beslektet med spre

Betydning og bruk

  1. strekke ut;
    Eksempel
    • sprike med fingrene;
    • løvtrærne stod nakne og sprikte;
    • vesten spriker over magen
  2. vise seg;
    gjøre seg til
    Eksempel
    • gå der og sprike med ny dress
  3. gå til hver sin retning;
    være uten sammenheng;
    Eksempel
    • forklaringene spriker i alle retninger
Artikkelside

mindre kan ikke gjøre det

Betydning og bruk

såpass må til;
Eksempel
  • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

smoking

substantiv hankjønn

Uttale

småˊking

Opphav

av engelsk smoking jacket ‘røykejakke’

Betydning og bruk

selskapsdress med kort jakke med blanke oppslag og med pyntebånd på yttersiden av buksebeina
Eksempel
  • kleskoden var smoking eller mørk dress;
  • smoking for kvinner ble lansert i 1966
Artikkelside

på kjøpet

Betydning og bruk

i tillegg til det som er avtalt eller forventet;
Se: kjøp
Eksempel
  • båtplass følger med på kjøpet av eiendommen;
  • da jeg kjøpte ny dress, fikk jeg med et slips på kjøpet
Artikkelside

selskapsdress

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

finere dress til å bruke i selskaper
Artikkelside

vest 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin vestis ‘kledning’

Betydning og bruk

midjelangt klesplagg uten ermer
Eksempel
  • dress med vest;
  • en strikket vest;
  • politiet hadde på seg skuddsikre vester

Faste uttrykk

  • under vesten
    i kroppen
    • bli tatt med promille under vesten;
    • ha en del sceneerfaring under vesten
Artikkelside

snitt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk, lavtysk, av lavtysk sniden; tysk schneiden ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. det å snitte eller skjære, kutt
    Eksempel
    • sprette opp fisken med raske snitt
    • de renskårne bladkantene på en bok
      • gullsnitt
    • skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
      • lengdesnitt, tverrsnitt;
      • det gylne snitt – se gyllen
  2. bilde, figur skåret ut i tre
    Eksempel
    • tresnitt
  3. redskap til å lage gjenger med
    Eksempel
    • gjengesnitt
  4. måte som noe er skåret opp, laget på
    Eksempel
    • en dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført betydning:
      • en kriminalroman av gammelt snitt
  5. Eksempel
    • finne på alle slags snitt
  6. Eksempel
    • holde en fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

simpel

adjektiv

Opphav

av latin simplex ‘enkel, oppriktig’

Betydning og bruk

  1. av lav kvalitet;
    med dårlige egenskaper;
    Eksempel
    • en simpel dress;
    • han er en simpel fyr
    • brukt som adverb:
      • det var simpelt gjort
  2. enkel, hverdagslig, alminnelig
    Eksempel
    • det er min simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt flertall
    flertall av stemmer uavhengig av det samlede antallet stemmer;
    til forskjell fra absolutt flertall og kvalifisert flertall
  • simpelt tyveri
    i jus: tyveri uten skjerpende omstendigheter
Artikkelside

Nynorskordboka 33 oppslagsord

dress

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk dress ‘kle på (seg)'

Tyding og bruk

jakke og bukse i same stoff
Artikkelside

dresse

dressa

verb

Faste uttrykk

  • dresse opp
    skaffe det naudsynte av klede;
    kle opp
    • kvartetten var dressa opp i flotte nasjonaldrakter
  • dresse seg opp
    kle seg fint
Artikkelside

storleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stórleikr

Tyding og bruk

  1. det å vere (så eller så) stor
    Døme
    • dyret var på storleik med ein kalv;
    • ei teikning i naturleg storleik;
    • storleiken på summane;
    • bruke dress i storleik 50
  2. noko som kan målast og uttrykkjast med tal
    Døme
    • kommensurable storleikar;
    • inkommensurable storleikar;
    • rekne med ukjende storleikar
  3. kjend person
    Døme
    • vere ein politisk storleik
Artikkelside

sprikje, sprike

sprikja, sprika

verb

Opphav

samanheng med spreie

Tyding og bruk

  1. strekkje ut;
    Døme
    • sprikje med fingrane;
    • nakne greiner sprikjer ut av trekroner;
    • vesten sprikjer over magen
  2. gjere seg til
    Døme
    • gå der og sprikje med ny dress
  3. gå i kvar si lei;
    vere utan samanheng;
    Døme
    • argumenta sprikte i alle retningar
Artikkelside

sløyfe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. knute på band, lisse eller liknande med to lykkjer og to lause endar, nytta til pynt eller når ein knyter skolisser, gaveband eller anna
    Døme
    • knyte sløyfer;
    • ha sløyfe i håret;
    • ha svart dress med kvit skjorte og sløyfe i halsen;
    • hesten fekk kvit sløyfe på sjået
  2. bogeforma rørsle, bane eller linje som minner om lykkjene i ei sløyfe (1, 1)
    Døme
    • løypene gjekk i sløyfer;
    • kablane ligg i sløyfer i golvet
  3. lykkjeforma tog- eller trikkeskjene som lèt tog eller trikk vende
  4. stadig gjentaking av film- eller lydklipp
    Døme
    • spele opptaket i sløyfe
  5. tynn list, til dømes under lektene på tak med takstein
Artikkelside

selskapsdress

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

finare dress til å bruke i selskap (2)
Artikkelside

vest 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av latin vestis ‘kledning’

Tyding og bruk

klesplagg utan ermar til overkroppen
Døme
  • dress med vest;
  • ein raud vest;
  • politiet hadde på seg skotsikre vestar

Faste uttrykk

  • under vesten
    i kroppen
    • ha nokre drammar under vesten
Artikkelside

stase

stasa

verb

Tyding og bruk

gjere staseleg
Døme
  • rommet var stasa med blomar og lauv

Faste uttrykk

  • stase opp/til/ut
    pynte, pryde
    • han stasar seg opp i mørk dress;
    • ho var stasa opp i kjole og høghæla sko;
    • han stasa til båten med måling;
    • ho stasar seg ut til festen
Artikkelside

snitt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, tysk av, lågtysk sniden, tysk schneiden ‘skjere’; samanheng med snide

Tyding og bruk

  1. det å snitte, skjere (snøgt) av eller inn i noko;
    Døme
    • sprette opp fisken med raske snitt
  2. flate som kjem fram ved gjennomskjering
    Døme
    • lengdesnitt;
    • tverrsnitt;
    • granske snittet der greina var avsaga;
    • snittet på ei bok – dei reinskorne bladkantane
  3. teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning og liknande)
    Døme
    • eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
  4. bilete, figur skore(n) ut i tre
    Døme
    • tresnitt
  5. reiskap til å lage gjenge med
    Døme
    • gjengesnitt
  6. måte som noko er skore opp eller laga på
    Døme
    • ein dress med moderne snitt;
    • tobakk av fint snitt
    • i overført tyding:
      • ein kriminalroman av gammalt snitt
  7. Døme
    • finne på alle slags snitt
  8. Døme
    • halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside

kle, klede 3

kleda

verb

Opphav

norrønt klæða

Tyding og bruk

  1. ha klede på
    Døme
    • kle på seg;
    • kle av nokon;
    • kle seg til fest;
    • vere godt kledd
  2. syte for klede til
    Døme
    • fø og kle
  3. trekkje over;
    Døme
    • kle fjellet med furu;
    • kle ein spleis;
    • kle taket med papp;
    • kle veggene med teppe
  4. om klede, framferd: passe, høve for
    Døme
    • kle ein dress;
    • det kler deg ikkje å vere morsk

Faste uttrykk

  • kle opp
    kjøpe nye klede til
  • kle seg om
    skifte klede eller antrekk
  • kle seg ut
    ha på uvanlege klede
Artikkelside