Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

vokalisering

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: utvikling av en vokal til diftong
  2. måte dyr eller mennesker kommuniserer på, for eksempel ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Eksempel
    • forske på vokaliseringer hos pattedyr

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Betydning og bruk

forbindelse av tre vokaler i samme staving;
jamfør diftong og monoftong

trema

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk ‘hull’

Betydning og bruk

diakritisk tegn (¨) som settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller lang vokal, men skal uttales for seg, for eksempel i Aïda og Citroën

tvelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

diftongisk

adjektiv

Betydning og bruk

(uttalt) som en diftong
Eksempel
  • diftongisk uttale

monoftongere

verb

Opphav

jamfør monoftong

Betydning og bruk

gå over fra diftong til monoftong

diftongering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Eksempel
  • diftongering av gamle lange vokaler

diftongere

verb

Betydning og bruk

utvikle til diftong
Eksempel
  • i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’

di- 1

prefiks

Opphav

av gresk dis ‘dobbelt, to ganger’

Betydning og bruk

prefiks (1) med betydning to-, dobbel-;
i ord som diftong og dioksin

Nynorskordboka 13 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’

vokalisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: utvikling av ein vokal til diftong
  2. måte dyr eller menneske kommuniserer på, til dømes ved å hyle, sukke, bjeffe eller mjaue
    Døme
    • barnet uttrykkjer seg med peiking og vokalisering

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samband av tre vokalar i same stavinga;
jamfør diftong og monoftong

trema

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘hol’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av to prikkar over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre
Døme
  • svensk har meir monoftongering enn norsk

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
    Døme
    • hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
  2. i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
    Døme
    • vi har hiatus i ‘ta att’

monoftongere

monoftongera

verb

Opphav

jamfør monoftong

Tyding og bruk

gå over frå diftong til monoftong

diftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Døme
  • diftongering av gamle lange vokalar

diftongere

diftongera

verb

Tyding og bruk

utvikle til diftong
Døme
  • ‘vei’ og ‘baot’ er diftongerte former av høvesvis ‘veg’ og ‘båt’

diftongisk

adjektiv

Tyding og bruk

(uttalt) som ein diftong
Døme
  • diftongisk uttale