Avansert søk

205 treff

Bokmålsordboka 95 oppslagsord

dele 2

verb

Opphav

norrønt deila(st); opprinnelig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stykke opp en helhet i mindre enheter;
    kløyve, skille
    Eksempel
    • rommet er delt i to;
    • hun delte eplet i små biter
    • brukt som adjektiv:
      • delte meninger
  2. Eksempel
    • gange og dele;
    • 18 delt på 6 er 3
  3. skifte (2, 5), fordele;
    levere
    Eksempel
    • de deler på oppgavene;
    • slektningene delte arven mellom seg;
    • dele utbyttet likt
  4. ha felles eierskap over;
    ha sammen
    Eksempel
    • dele rom;
    • idrettsutøverne delte seieren;
    • dele omsorgen for barna
  5. meddele, fortelle, informere;
    gi andre innsikt i
    Eksempel
    • dele et innlegg på sosiale medier;
    • de delte sine innerste tanker;
    • dele strategien med resten av laget;
    • han var ikke redd for å dele meningene sine

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelinger;
    gruppere, avgrense (2)
    • dele inn elevene i fire grupper;
    • teksten er delt inn avsnitt
  • dele seg
    splitte (1) seg i flere deler eller komponenter;
    samle seg i to eller flere grupperinger
    • cellene deler seg;
    • partiet delte seg i to
  • dele syn
    være enig
    • vi deler syn på mange vesentlige punkter;
    • de unge deler ikke alltid syn med de eldre
  • dele ut
    gi (1), overrekke;
    fordele
    • dele ut en pris;
    • dele ut brosjyrer

yttersving

substantiv hankjønn

Opphav

av ytter-

Betydning og bruk

ytterste og videste (del av) sving langs veikant eller på (delt) idrettsbane;
til forskjell fra innersving
Eksempel
  • tape terreng i yttersvingen

vårsemester

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

semester i vårhalvåret
Eksempel
  • studieåret er delt i et vårsemester og et høstsemester

sjefsavgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avgjørelse som blir tatt uten medvirkning fra andre
Eksempel
  • styret var delt, og styreleder tok derfor en sjefsavgjørelse;
  • jeg tok en sjefsavgjørelse på hva vi skulle ha til middag

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Betydning og bruk

  1. mindre stykke jord, åker, eng eller skog som er utskiftet eller avgrenset i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: hvert av de stykkene som et jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. i overført betydning: del, sektor (av arbeid, virksomhet, samfunnsliv)
    Eksempel
    • vi har mye ugjort på vår teig av klimaarbeidet
  4. stykke av eng som en slår på én gang
  5. avgrenset del av avis- eller bokside;
    Eksempel
    • han redigerte sin faste teig på siste side i lokalavisen

todeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å dele i to eller bli delt i to
Eksempel
  • todeling av landet;
  • todeling av arbeidsmarkedet

totemisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samfunnssystem der befolkningen er delt opp i grupper med hvert sitt totem

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Betydning og bruk

prefiks (1) i ord som gjelder at noe er delt i lag;

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel

smågruppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gruppe med få medlemmer
Eksempel
  • klassen ble delt inn i smågrupper

Nynorskordboka 110 oppslagsord

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense (2)
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje (1), overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

yttersving

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ytste og lengste (del av) sving på veg eller på (delt) idrettsbane;
til skilnad frå innersving

vårsemester

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

semester i vårhalvåret
Døme
  • studieåret er delt i eit vårsemester og eit haustsemester

teig

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teigr

Tyding og bruk

  1. utskifta, avgrensa, mindre jordstykke i innmark eller utmark
  2. om eldre forhold: kvart av dei stykka som eit jordstykke er delt i;
    jamfør teigblanding
  3. stykke av eng som ein slår på éin gong
  4. i overført tyding: del, sektor (av arbeid, verksemd, samfunnsliv)
    Døme
    • dette er ein uutforska teig
  5. del av tekst på avis- eller bokside;
    Døme
    • ho har ein fast teig i lokalavisa

todelt

adjektiv

Tyding og bruk

som er delt i to;
som har to delar
Døme
  • ei todelt badedrakt

Faste uttrykk

  • todelt skule
    skule med fleire årstrinn fordelte på to klasser
  • todelt takt
    takt med to hovudslag i takta

strato-

prefiks

Opphav

av latin stratum ‘teppe, dekken’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord som gjeld at noko er delt i lag;

distriktsvis

adjektiv

Opphav

jamfør -vis

Tyding og bruk

som er delt inn etter distrikt (1)
Døme
  • distriktsvis inndeling;
  • dele ut fleire ferjesamband i distriktsvise pakkar
  • brukt som adverb
    • oppstå distriktsvis

småruta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • småruta tøy
  2. delt opp i ruter (1
    Døme
    • ei stove i grovt tømmer og med småruta glas

seksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ei større eining;
    avdeling, avsnitt (1)
    Døme
    • ein organisasjon med fleire seksjonar;
    • seksjon for internasjonalisering;
    • denne seksjonen inneheld krimbøker;
    • huset er delt inn i fire seksjonar
  2. stor reol sett saman av hyller, skap og skuffer
    Døme
    • ein seksjon i furu

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar