Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

bryne 2

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Betydning og bruk

kvesse verktøy til å skjære med
Eksempel
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    prøve seg (på noe vanskelig)
    • hun har fått bryne seg;
    • han har fått noe nytt å bryne seg på
Artikkelside

bryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Betydning og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse eggen på ljå, øks eller lignende med
Artikkelside

bryne seg

Betydning og bruk

prøve seg (på noe vanskelig);
Se: bryne
Eksempel
  • hun har fått bryne seg;
  • han har fått noe nytt å bryne seg på
Artikkelside

bryneholk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten holk (1, 2) til å ha vann og bryne (1 i
Artikkelside

brynestein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

bryning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • få råd om bryning av kniv
Artikkelside

brynebu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Betydning og bruk

person fra Bryne på Jæren
Artikkelside

hein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hein

Betydning og bruk

(fint) bryne (1
Artikkelside

heine

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • heine ljåen
Artikkelside

Nynorskordboka 12 oppslagsord

bryne 2

bryna

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Tyding og bruk

kvesse verktøy som er til å skjere med
Døme
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
    • no fekk han verkeleg brynt seg;
    • ho fekk noko å bryne seg på
Artikkelside

bryne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Tyding og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse egga på ljå, øks eller liknande med
Artikkelside

bryne seg

Tyding og bruk

røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg);
Sjå: bryne
Døme
  • no fekk han verkeleg brynt seg;
  • ho fekk noko å bryne seg på
Artikkelside

bryning

substantiv hokjønn

Opphav

av bryne (2

Tyding og bruk

det å bryne (2;
kvessing
Døme
  • lære korleis bryning av ljå går føre seg
Artikkelside

heine

heina

verb

Tyding og bruk

Døme
  • heine kniven
Artikkelside

hein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hein f

Tyding og bruk

(fint) bryne (1
Artikkelside

bryneholk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

liten holk (1, 2) til å ha vatn og bryne (1 i
Artikkelside

brynestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

kvetje 2

kvetja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hvetja

Tyding og bruk

slipe, kvesse, særleg med bryne
Døme
  • kvetje ljåen
Artikkelside

strump

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk strump ‘strømpe’

Tyding og bruk

smalt trekjerald (med lok);
vasskjerald til å ha bryne i;
Artikkelside
Side 1 av 2