Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

brennbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett antennes
    Eksempel
    • brennbar væske;
    • en brennbar gass;
    • fjernvarmeanlegg basert på brennbart avfall
  2. i overført betydning: som lett kan utløse en konflikt
    Eksempel
    • et brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske temaer

svovel

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, beslektet med latin sulfur; jamfør sulf-

Betydning og bruk

gult og brennbart ikke-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
kjemisk symbol S
Eksempel
  • redusere utslippene av svovel

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy

fossilt brensel

Betydning og bruk

brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda;

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med betydning ‘luft’, laget av den belgiske fysikeren og kjemikeren J.B. van Helmont, 1580–1644; i betydningen ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Betydning og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanlig trykk og temperatur)
    Eksempel
    • gasser, væsker og faste stoff;
    • luft består av en blanding av gasser
  2. brennbart luftformig stoff som blant annet blir brukt til å skaffe lys og varme
    Eksempel
    • eksport av gass;
    • brennbare gasser;
    • kondensere til flytende gass
  3. kjemisk våpen
    Eksempel
    • bruke gass mot demonstrantene
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Eksempel
    • gi gass på motoren
  5. Eksempel
    • trå på gassen

Faste uttrykk

  • bånn gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy;
      full gass (1)
      • sjåføren gir bånn gass gjennom tunnelen
    2. maksimal innsats, kraft eller intensitet
      • lagene gav bånn gass fra start
  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller annet kjøretøy
      • kjøre for full gass;
      • gi full gass opp bakken
    2. maksimal innsats, kraft eller ytelse
      • bandet gav full gass på scenen;
      • det er full gass i oljebransjen for tiden
  • gi gass
    1. tråkke ned gasspedalen slik at farten øker;
      gasse (3, 3)
      • ved forbikjøring må du gi litt ekstra gass
    2. sette opp tempoet, yte mer;
      gi jernet (2)
      • skøyteløperen gav gass ut av siste sving

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opprinnelig ‘det som en finner ved å grave i jorda’

Betydning og bruk

  1. som er bevart i jordlag fra eldre geologiske perioder;
    Eksempel
    • fossile knokler
  2. Eksempel
    • han er helt fossil

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikke fornybart drivstoff som diesel og bensin

brensel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

materiale, gass eller væske som utvikler varme ved forbrenning, og som brukes som energikilde
Eksempel
  • sanking av tørrved til brensel;
  • bruke naturgass og olje som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kull, olje og naturgass) som forekommer naturlig i jorda

molotovcocktail

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk etter navnet til den sovjetisk utenriksministeren V.M. Molotov, 1890–1986; ordet først brukt av finske soldater i vinterkrigen, 1939–1940

Betydning og bruk

flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som håndgranat

kull 2, køl

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kol

Betydning og bruk

  1. svart, brennbart stoff med høyt innhold av karbon (2, enten utvunnet av berget eller produsert ved å tørrdestillere tre
    Eksempel
    • bryte kull;
    • fyre med kull;
    • svart som kull
  2. Eksempel
    • tegne med kull

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; fra latin fax ‘fakkel’

Betydning og bruk

  1. stav eller bunt av tynne stikker som er innsatt med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veke til å tenne på ute
    Eksempel
    • bære fakler i demonstrasjonstog;
    • i oppkjørselen hadde de tent fakler;
    • de la ned blomster og tente en fakkel på ulykkesstedet
  2. i petroleumsvirksomhet: tårn som brukes til å brenne overskudd av olje og gass;
    jamfør fakle

Nynorskordboka 10 oppslagsord

brennbar

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som kan brenne (1, 1);
    som lett brenn
    Døme
    • brennbar væske;
    • brennbare stoff;
    • deponering av brennbart avfall
  2. i overført tyding: som lett kan utløyse ein konflikt
    Døme
    • eit brennbart spørsmål;
    • brennbare politiske tema

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda

svovel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med latin sulfur; jamfør sulf-

Tyding og bruk

gult og brennbart ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 16;
kjemisk symbol S
Døme
  • svovel finst fritt i naturen nær vulkanar

fossil 2

adjektiv

Opphav

av latin fossilis, av fossa ‘grav’, opphavleg med tyding ‘det som ein finn ved å grave i jorda’

Tyding og bruk

  1. som har halde seg i jordlag frå eldre geologisk tid;
    Døme
    • fossile restar av dinosaurar
  2. Døme
    • er du heilt fossil?

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
  • fossilt drivstoff
    ikkje fornybart drivstoff som diesel og bensin

gass

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khaos med tydinga ‘luft’, laga av den belgiske fysikaren og kjemikaren J.B. van Helmont, 1580–1644; i tydinga ‘drivstoff’ av engelsk gas, kortform av gasoline ‘bensin’; jamfør kaos

Tyding og bruk

  1. stoff i luftformig aggregattilstand (ved vanleg trykk og temperatur)
    Døme
    • gassar, væsker og faste stoff
  2. brennbart luftformig stoff som mellom anna blir brukt til å skaffe lys og varme
    Døme
    • det stig ein gass opp av jorda;
    • utvinne olje og gass;
    • kondensere til flytande gass
  3. kjemisk våpen
    Døme
    • bruke gass mot demonstrantane
  4. drivstoff i forbrenningsmotor
    Døme
    • gje meir gass på motoren
  5. Døme
    • trø inn gassen

Faste uttrykk

  • full gass
    1. full fart eller framdrift på bil eller anna køyretøy
      • han gav full gass ut av rundkøyringa;
      • setje seg på mopeden og gje full gass
    2. maksimal innsats, kraft eller aktivitet
      • løparen klinte til med full gass frå starten;
      • ungane gav full gass på leikeplassen
  • gje gass
    1. trø ned gasspedalen slik at farten aukar;
      gasse (3, 3)
      • ein må gje litt gass for å få bilen opp bakken
    2. setje opp tempoet, yte meir;
      gje jernet (2)
      • laget gav gass i andre omgang

lettenneleg, lett-tenneleg

adjektiv

Tyding og bruk

om brennbart materiale: som tek fyr når det blir varma, og brenn vidare av seg sjølv
Døme
  • lettennelege gassar

fossilt brensel

Tyding og bruk

brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda;

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; frå latin fax ‘fakkel’

Tyding og bruk

  1. stav eller samanbunta tynne stikker innsette med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veike til å tenne på ute
    Døme
    • bere faklar i demonstrasjonstog;
    • dei hadde tent faklar på trappa før festen;
    • dei tente ein fakkel på ulykkesstaden
  2. i petroleumsverksemd: tårn som blir brukt til å brenne overskot av olje og gass;
    jamfør fakle

molotovcocktail

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk etter namnet til den sovjetiske utanriksministeren V.M. Molotov, 1890–1986; ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen, 1939–1940

Tyding og bruk

flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat

kol

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kol

Tyding og bruk

  1. svart, brennbart stoff som er rikt på karbon (2, anten vunne ut av berget eller laga ved å tørrdestillere tre
    Døme
    • bryte kol;
    • fyre med kol;
    • svart som kol
  2. Døme
    • teikne med kol