Bokmålsordboka
brennbar
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| brennbar | brennbart | brennbare | brennbare |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- som kan brenne (1, 1);som lett antennes
Eksempel
- brennbar væske;
- en brennbar gass;
- fjernvarmeanlegg basert på brennbart avfall
- i overført betydning: som lett kan utløse en konflikt
Eksempel
- et brennbart spørsmål;
- brennbare politiske temaer