Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
179 treff

Bokmålsordboka 86 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter
Artikkelside

urt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt urt

Betydning og bruk

  1. plante som brukes som legemiddel eller som krydder i matlaging
    Eksempel
    • bruke friske urter som garnityr
  2. i botanikk: plante med ikke-treaktig stengel;
    til forskjell fra busk og tre (1, 1)
    Eksempel
    • grønne urter;
    • helbredende urter
Artikkelside

ytterbeger

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i botanikk: liten krets av grønne blader mellom stilk og blomst (1)
Artikkelside

ytteragn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i botanikk: hvert av de to nederste høybladene i et småaks
Artikkelside

xenogami

substantiv hankjønn

Opphav

av xeno- og -gami

Betydning og bruk

i botanikk: pollinering av en blomst med pollen fra en annen blomst av samme art;
Artikkelside

vinge, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. kroppsdel til å fly med hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene;
    • ørnens mektige vinger;
    • spurven foldet ut vingene;
    • kråka flakser med vingene;
    • sommerfugler har store, fargerike vinger
  2. noe som ligner en vinge (1)
    Eksempel
    • vingene på en propell;
    • vingene på et fly;
    • en mutter med vinger
  3. i botanikk: hinnelignende sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vingefrukt
  4. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • få luft under vingene
    1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    2. få utfolde seg fritt
      • gutten fikk for alvor luft under vingene da han flyttet hjemmefra
  • gi noen vinger
    gi noen stor selvtillit
    • utmerkelsen gav meg vinger
  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler
Artikkelside

svimling

substantiv hankjønn

Opphav

av svimmel

Betydning og bruk

  1. det å svimle
    Eksempel
    • slaget mot hodet gav svimling og smerter
  2. i botanikk: ettårig gress med giftige korn (som kan gi svimmelhet);
    Lolium temulentum
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken
Artikkelside

tobladet, toblada

adjektiv

Betydning og bruk

særlig i botanikk: som har to blad
Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Tyding og bruk

  1. grein av biologien;
    lære, fag, vitskap som gjeld planter
  2. lærebok i faget botanikk (1)
Artikkelside

urt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt urt

Tyding og bruk

  1. plante som blir brukt som legemiddel eller som krydder i matlaging
    Døme
    • lækjande urter;
    • grøne urter
  2. i botanikk: plante som ikkje har trevoren stengel;
    til skilnad frå busk og tre (1, 1)
Artikkelside

merg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mergr

Tyding og bruk

  1. mjuk, feittrik masse som fyller holromma i dei fleste beina
    Døme
    • suge mergen ut av suppebeinet
  2. indre del av eit organ;
    til skilnad frå bork (1, 2)
  3. i botanikk: indre, laust bygd vev i røter og stenglar
  4. viktig del av noko;
    Døme
    • det er merg i guten

Faste uttrykk

  • den forlengde mergen
    overgangspartiet mellom hjernen og ryggmergen
  • gjennom merg og bein
    inn til det inste (så det gjer vondt)
    • skriket gjekk gjennom merg og bein
Artikkelside

ytterbeger

substantiv inkjekjønn

ytterbekar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: krans med små grøne blad mellom stilk og blomster (1)
Artikkelside

ytteragn

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

i botanikk: kvart av dei to nedste høgblada i eit småaks
Artikkelside

xenogami

substantiv hankjønn

Opphav

av xeno-og -gami

Tyding og bruk

i botanikk: kryssbefrukting
Artikkelside

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, i tyding 5 norrønt vængi; jamfør ving

Tyding og bruk

  1. kroppsdel til å flyge med hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene;
    • ørna har store venger;
    • fuglen falda ut vengene;
    • ha ein brekt veng
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ein propell;
    • ein skrue med venger
  3. i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt eller frø;
    jamfør vengefrukt
  4. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  5. kahytt akterut på fartøy
    Døme
    • ei stor jekt med romsleg veng

Faste uttrykk

  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengene da ho flytta heimanfrå
  • gje nokon venger
    gje nokon stor sjølvtillit
    • publikum gav bandet venger
  • klippe vengene på
    kue, hemje
    • systemet klipper vengene på dei unge talenta
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon;
    beskytte
    • den foreldrelause ungen vart teken under vengene til ei einsleg tante
Artikkelside

systemisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eit heilt system (1)
    Døme
    • når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
  2. i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
    Døme
    • ein systemisk sjukdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
    Døme
    • systemiske plantevernmiddel
Artikkelside

vivipar

adjektiv

Opphav

frå latin, av vivus ‘levande’ og parere ‘føde’

Tyding og bruk

  1. i zoologi: som føder levande ungar
  2. i botanikk: som økslar seg med frø som spirer på morplanta eller med yngleknoppar
Artikkelside

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken
Artikkelside