Avansert søk

178 treff

Bokmålsordboka 83 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Betydning og bruk

lære, fag, vitenskap som gjelder planter

systemisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder et helt system (1)
    Eksempel
    • når flere uheldige hendelser skjer tett opptil hverandre, kan det være et systemisk problem
  2. i medisin: som påvirker eller gjelder hele kroppen
    Eksempel
    • en systemisk sykdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blader og røtter
    Eksempel
    • systemiske plantevernmidler

svimling

substantiv hankjønn

Opphav

av svimmel

Betydning og bruk

  1. det å svimle
    Eksempel
    • slaget mot hodet gav svimling og smerter
  2. i botanikk: ettårig gress med giftige korn (som kan gi svimmelhet);
    Lolium temulentum

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘liten rose’

Betydning og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange løkker, formet som en stillisert blomst
  2. ornament i form av en stilisert rose
  3. i botanikk: krets av blader som oftest går ut fra rota eller fra en underjordisk stengel
    Eksempel
    • bladene på løvetannen ligger i en rosett nederst mot bakken

tobladet, toblada

adjektiv

Betydning og bruk

særlig i botanikk: som har to blad

utløper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i botanikk: sideskudd på plante, som kan slå rot
    Eksempel
    • knipe utløpere av jordbærplanter
  2. del som er utgått fra en større helhet;
    forgrening, videreutvikling
    Eksempel
    • utløpere fra en bre;
    • naturalismen i litteraturen er en utløper av realismen

motsatte blader

Betydning og bruk

i botanikk: blader som sitter to og to på hver side av stengelen i samme høyde;

sortegenskap, sortsegenskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i botanikk: egenskap som er arvelig og skiller en sort (1, 2) fra andre sorter

sort 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin sors ‘lodd, skjebne’

Betydning og bruk

  1. samling av ting, personer eller fenomener med felles egenskaper eller kjennetegn;
    Eksempel
    • mange sorter kaker;
    • er du av den sorten?
    • et grisearbeid av verste sort;
    • første sort epler
  2. i botanikk: varietet av dyrket plante;

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på en teskje
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovel er trædd inn på
  4. hver av flere hule søyler som bærer en oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste besinnelsen;
    komme ut av kontroll

Nynorskordboka 95 oppslagsord

botanikk

substantiv hankjønn

Uttale

botanikˊk

Opphav

av gresk botanike (episteme) ‘botanisk (kunnskap)’ av botane ‘plante’

Tyding og bruk

  1. grein av biologien;
    lære, fag, vitskap som gjeld planter
  2. lærebok i faget botanikk (1)

systemisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjeld eit heilt system (1)
    Døme
    • når fleire uheldige hendingar skjer tett opptil kvarandre, kan det vere eit systemisk problem
  2. i medisin: som påverkar eller gjeld heile kroppen
    Døme
    • ein systemisk sjukdom
  3. i botanikk: som blir sugd opp av planteorganismen gjennom blad og røter
    Døme
    • systemiske plantevernmiddel

xeromorf

adjektiv

Opphav

sjå -morf

Tyding og bruk

i botanikk, om plante(del): som toler tørke særleg godt;
jamfør xerofytt

vivipar

adjektiv

Opphav

frå latin, av vivus ‘levande’ og parere ‘føde’

Tyding og bruk

  1. i zoologi: som føder levande ungar
  2. i botanikk: som økslar seg med frø som spirer på morplanta eller med yngleknoppar

rosett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘lita rose’

Tyding og bruk

  1. sløyfe (1, 1) med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
  2. ornament i form av ei stilisert rose
  3. i botanikk: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
    Døme
    • blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsel
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

toblada

adjektiv

Tyding og bruk

særleg i botanikk: med to blad;

utløpar, utlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i botanikk: sideskot på plante, som kan slå rot
    Døme
    • planta breier seg med utløparar
  2. del som er gått ut frå ein større heilskap;
    Døme
    • skikken er ein utløpar av gammal offerkultus

akselblad 2, aksleblad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av aksel (2

Tyding og bruk

i botanikk: øyreblad

sorteigenskap, sortseigenskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i botanikk: eigenskap som er arveleg og skil ein sort (2) frå andre sortar