Avansert søk

102 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Betydning og bruk

  1. skrifttegn for en språklyd
    Eksempel
    • bokstaven e;
    • regne med bokstaver for de ukjente tallstørrelsene
  2. snevreste betydning
    Eksempel
    • lovens bokstav;
    • tolke paragrafen etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osv.) som særlig brukes i løpende skrift;
    til forskjell fra stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osv.) som særlig brukes som første skrifttegn i ord som innleder setninger og på første skrifttegn i egennavn;
    til forskjell fra liten bokstav

overstrøket

adjektiv

Betydning og bruk

som er strøket over
Eksempel
  • en overstrøket bokstav

iota

substantiv hankjønn

Opphav

gresk navn på bokstaven i

Betydning og bruk

niende bokstav i det greske alfabetet (ι, Ι)

omega

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stor o’

Betydning og bruk

tjuefjerde og siste bokstav i det greske alfabetet (ω, Ω)

Faste uttrykk

  • alfa og omega
    det viktigste
    • fysisk aktivitet er alfa og omega for god helse

ideogram

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -gram

Betydning og bruk

skrifttegn for et helt begrep;
til forskjell fra bokstav (1)
Eksempel
  • kinesisk skrift er oppbygd av ideogrammer

morsetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kombinasjon av korte og lange signaler som står for hver bokstav i morsealfabetet

my 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tolvte bokstav i det greske alfabet (μ, Μ)

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Betydning og bruk

stor bokstav;
motsatt minuskel

minuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin minuscula (littera) ‘liten (bokstav)’

Betydning og bruk

liten bokstav;
motsatt majuskel

lambda

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ellevte bokstav i det greske alfabetet (λ, Λ)

Nynorskordboka 51 oppslagsord

bokstav

substantiv hankjønn

Uttale

bokstaˊv

Opphav

norrønt bókstafr

Tyding og bruk

  1. skriftteikn for ein språklyd
    Døme
    • bokstaven A;
    • rekne med bokstavar for dei ukjende talstorleikane
  2. trongaste tyding
    Døme
    • lovas bokstav;
    • følgje eit regelverk etter bokstaven

Faste uttrykk

  • liten bokstav
    bokstav (a, b, c osb.) som særleg blir brukt i løpande skrift;
    til skilnad frå stor bokstav
  • stor bokstav
    bokstav (A, B, C osb.) som særleg blir brukt som første skriftteikn i ord som innleier ei setning og på første skriftteikn i egennavn;
    til skilnad frå liten bokstav

overstroken

adjektiv

Tyding og bruk

som er stroken over
Døme
  • ein overstroken bokstav

bokstavrett

adjektiv

Tyding og bruk

som følgjer ein tekst nøye, bokstav for bokstav
Døme
  • gje att teksten bokstavrett

iota

substantiv hankjønn

Opphav

gresk namn på bokstaven i

Tyding og bruk

niande bokstav i det greske alfabetet (ι, Ι)

omega

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘stor o’

Tyding og bruk

tjuefjerde og siste bokstav i det greske alfabetet (ω, Ω)

Faste uttrykk

  • alfa og omega
    det viktigaste
    • gode vegar er alfa og omega for næringsverksemda

ordspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

setning, ofte i rytmisk form og med (bokstav)rim, som gjev att livsrøynsle, uttrykkjer ein moralregel eller liknande;

ideogram

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -gram

Tyding og bruk

skriftteikn for eit heilt omgrep;
til skilnad frå bokstav (1)
Døme
  • kinesisk skrift er oppbygd av ideogram

morseteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kombinasjon av korte og lange signal som står for kvar bokstav i morsealfabetet

my 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolvte bokstav i det greske alfabetet (μ, Μ)

majuskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin maiusculus ‘litt større’, diminutiv av maior ‘større’

Tyding og bruk

stor bokstav;
motsett minuskel