Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
119 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

bit 1

substantiv hankjønn

Uttale

bitt

Opphav

av engelsk binary digit ‘binært siffer’

Betydning og bruk

minste enhet for informasjonsmengde i en datamaskin med sifferverdi 0 eller 1;
jamfør byte
Artikkelside

bit 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kunne ikke få ned en eneste bit
  2. Eksempel
    • glasset gikk i tusen biter
  3. særlig i bestemt form: del av et større hele
    Eksempel
    • jeg må ha hjelp til den biten

Faste uttrykk

  • bit for bit
    den ene delen etter den andre;
    stykke for stykke
    • fienden erobret landet bit for bit
  • rubbel og bit
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • de tapte rubbel og bit
Artikkelside

bite

verb

Opphav

norrønt bíta

Betydning og bruk

  1. sette tennene i
    Eksempel
    • bite negler;
    • hunden bet meg;
    • bli bitt av mygg
  2. lage (noe) eller nå et resultat med å bite (1)
    Eksempel
    • bite hull i noe
  3. om fisk: ta agnet
    Eksempel
    • fisken biter
  4. om skarp redskap: ha evne til å skjære eller hogge
    Eksempel
    • ljåen biter godt
  5. forårsake smerte;
    trenge inn
    Eksempel
    • kulda biter

Faste uttrykk

  • bite fra seg
    forsvare seg, ta igjen
    • laget kommer til å bite godt fra seg i kommende sesong
  • bite hodet av all skam
    undertrykke skamfølelsen
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noe en ikke liker
  • bite i gresset
    tåle nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i seg
    undertrykke, holde tilbake
    • hun måtte bite i seg all stolthet
  • bite på
    • la seg narre
      • de bet på spøken
    • ha virkning på
      • alderen biter ikke på henne
  • bite seg fast
    sette seg fast;
    bli værende
    • arbeidsledigheten vil bite seg fast på et høyt nivå
  • bite seg merke i
    legge merke til
    • det er verdt å bite seg merke i dette utsagnet
  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • noe å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffe og noe å bite i
  • når krybben er tom, bites hestene
    knappe kår volder strid
Artikkelside

småstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. liten del eller bit
    Eksempel
    • knuse et speil i småstykker
  2. lite musikkstykke, teaterstykke eller lignende
    Eksempel
    • småstykker av Debussy
Artikkelside

rubbel og bit

Betydning og bruk

absolutt alt;
Se: bit, rubbel
Eksempel
  • de tapte rubbel og bit
Artikkelside

tugge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tugga; beslektet med tygge (2

Betydning og bruk

klump av mat som en tygger på;
Eksempel
  • ta en tugge av brødskiva
Artikkelside

segment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. del av et hele;
    bit, ledd
    Eksempel
    • det første segmentet i programmet;
    • flyreisen kan deles inn i flere segmenter
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkningen, særlig brukt om kundegruppe
    Eksempel
    • det er viktig å treffe segmentet godt;
    • dette er en film for et smalt segment
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygning som andre deler av kroppen, for eksempel hos leddormer og leddyr
    Eksempel
    • kroppen til en leddorm består av mange segmenter
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurer
Artikkelside

smak

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. egenskap ved et stoff som gir et karakteristisk sanseinntrykk når noe, særlig mat eller drikke, kommer i berøring med sanseorganene i munnen
    Eksempel
    • vinen hadde en fyldig smak;
    • krydder med bitter smak;
    • det var vond smak på vannet
  2. evne til å fornemme søtt, salt, surt, bittert og umami;
    Eksempel
    • våre fem sanser er syn, hørsel, lukt, smak og følelse
  3. liten bit;
    Eksempel
    • få en smak av noe
  4. tilbøyelighet til å foretrekke noe framfor noe annet;
    stil
    Eksempel
    • et varemagasin med noe for enhver smak;
    • musikk i tidens smak;
    • det var smaken den gang
  5. evne til å vurdere hva som er vakkert og smakfullt;
    estetisk sans
    Eksempel
    • ha god smak

Faste uttrykk

  • falle i smak
    vekke velvilje eller velvære
    • måltidet falt i smak;
    • jeg håper at gaven faller i smak
  • få smaken på
    få lyst på mer av noe en har prøvd eller oppdaget
    • få smaken på eksotiske frukter;
    • de hadde fått smaken på suksess
  • smak og behag
    personlig foretrukken kvalitet eller egenskap
    • smak og behag kan ikke diskuteres
  • vond/flau/dårlig smak i munnen
    dårlig følelse;
    skamfølelse
    • handelen gav ham en vond smak i munnen;
    • sitte igjen etter debatten med en flau smak i munnen;
    • jeg fikk en dårlig smak i munnen av seieren
Artikkelside

tenksom

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som viser eller vitner om ettertanke;
    Eksempel
    • en tenksom mine
    • brukt som adverb:
      • hun tok en bit av brødet og tygde tenksomt videre
  2. som har evne til å tenke grundig igjennom ting;
    Eksempel
    • en tenksom person
Artikkelside

bit for bit

Betydning og bruk

den ene delen etter den andre;
stykke for stykke;
Se: bit
Eksempel
  • fienden erobret landet bit for bit
Artikkelside

Nynorskordboka 76 oppslagsord

bit 1

substantiv hankjønn

Uttale

bitt

Opphav

av engelsk binary digit ‘binært siffer’

Tyding og bruk

minste eining for informasjonsmengd i ein datamaskin med sifferverdien 0 eller 1;
jamfør byte (1
Artikkelside

bit 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han smakte ikkje ein bit
  2. lite stykke, bete (2, 3)
    Døme
    • eit puslespel med mange små bitar
  3. særleg i bunden form: del av eit større heile
    Døme
    • det blir meirarbeid, men vi skal greie den biten

Faste uttrykk

  • bit for bit
    den eine delen etter den andre;
    stykke for stykke
    • området blir bygd ut bit for bit
  • rubbel og bit
    alt i hop;
    rubb og stubb
    • dei tok rubbel og bit
Artikkelside

bit 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bit

Tyding og bruk

  1. det at fisken bit
    Døme
    • det var ikkje noko bit på fisken i dag
  2. Døme
    • ta store bit av kaka
  3. evne til å skjere
    Døme
    • kniven har eit godt bit
  4. sår etter at noko eller nokon har bite
    Døme
    • han fekk mange bit og risp da han leika med katten
  5. måte som tennene høver i hop på
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    • la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    • ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • det var sju fiskar i garnet;
    • haiane høyrer til fiskane
    • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
      • få mykje fin fisk;
      • fisken er ikkje på bit
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra
Artikkelside

mygg 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mý; samanheng med my (1

Tyding og bruk

insekt som høyrer til ein underorden av tovenger som har følehorn med minst seks ledd
Døme
  • varme stader har fleire myggar som spreier sjukdomen
  • brukt i ikkje-teljeleg tyding:
    • det er meir mygg i år enn det var i fjor;
    • når sola går ned, kjem myggen i hopetal;
    • myggen bit
Artikkelside

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase
    Døme
    • ei tugge med søppel
Artikkelside

segment

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. del av ein heilskap;
    bit, ledd
    Døme
    • dei ulike segmenta i programmet;
    • huset er sett saman av fire segment
  2. del, gruppe eller utsnitt av befolkninga, særleg brukt om kundegruppe
    Døme
    • boka er særs populær i det eldre segmentet;
    • det er viktig å treffe segmentet godt
  3. i zoologi: del av kropp som har lik bygnad som andre delar av kroppen, til dømes hos leddormar og leddyr
    Døme
    • kroppen til ein leddorm er delt inn i mange segment
  4. i geometri: del av ulike geometriske figurar
Artikkelside

sløv

adjektiv

Opphav

frå dansk, same opphav som slø

Tyding og bruk

  1. om reiskap med egg (1, 1): som bit dårleg;
    ukvass, slø (1)
    Døme
    • sløve knivar
  2. svekt, veik;
    Døme
    • ha sløvt syn;
    • vere gammal og sløv
  3. dorsk og lat;
    Døme
    • sløve elevar
Artikkelside

smakebit, smakebete

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. liten bit av noko til å smake (3)
    Døme
    • få ein smakebit av kaka
  2. lita prøve på noko
    Døme
    • høyre smakebitar frå den nye plata
Artikkelside